Nye eventyr: Albuquerque‎ - Topp 5

Albuquerque‎-
byen med det vanskelige navnet... 
OG den største byen i New Mexico, USA. 
Historisk kortversjon: spanske bosettere kom på 1600-tallet, men ble drevet ut av indianere, men kom tilbake igjen. Nå er det en stor blanding av det aller meste. Toppen av kransekaken er 300 soldager i året. Vi snakker varmt og tørt. Spansk og meksikansk mat over alt, og ekstra stolte av sin grønne chilli ;-) 
Dette er fem ting jeg absolutt syns du burde få med deg hvis du er der;

Albuquerque‎ Old town - er som å rusle rundt i en cowboyfilm...eller Westworld om du vil

Route 66/ Nob Hill - her startet den legendariske Route 66 og Nob Hill har MANGE sjarmerende små butikker og spisesteder

Sandia Peak Tramway - en av verdens lengste gondolbaner som tar deg opp 3000 m og en fantastisk utsikt over Sandra Mountains. Muligheter for ulike fjellturer (eller ski om vinteren)

Balloon Fiesta - verdens største luftballong-festival! Varer i 10 dager med tv, radio og live-sendinger hele tiden mens himmelen er dekket med...nettopp....luftballonger! Et fantastisk syn!

Petroglyph National monument,- her kan du altså rusle langs stier i et øde landskap og få øye på helleristninger fra de aller første indianerne som bodde her. Pass deg for taranteller og klapperslangene bare....

Bonus: Breaking Bad-fan? Det finnes egne turer som viser deg innspillingssteder og locations.

Bilferien i USA

Dag 1: Sto opp 03:00 og alt gikk på skinner med flybuss og flyet til København. Nesten i ekstase over at vi faktisk kom oss avgårde med Norwegian etter alt tullet som har vært med de i det siste. Gjorde ikke all verden at vi hadde god tid på Kastrup, men det ble bittelitt irriterende og langdrygt at flyet også var forsinka. 😜 Etter 10 timer ombord ☠ og en bra landing i Los Angeles var det unødvendig (syns vi da..) å måtte vente i flyet ytterligere 50 min før vi kunne taxe inn til terminalen. Deretter ventet det  (igjen) uuuuuendelige køer og sjekking av pass med grinete unger og en million turister, før vi litt svette & klamme to timer senere kunne kave oss avgårde med shufflebuss til leiebilen. Der ventet ny kø og beskjed om at de ikke hadde flere biler igjen..haha!!.😂 Det ordnet seg heldigvis, og vi kunne gi gass i LA😎🚗💨

Det ble kun to ekstra runder i Chinatown 😂  før vi fant AirBnb-leiligheten vi skulle bo i, en pen Penthouse, med diverse fasiliteter i bygget (2 svømmebasseng, en basketball bane og mye mer...) -men spør om airconditionen i leiligheten brøt sammen når vi kom pga varmen? Jovisst!!😂😂 Etter 29 timer ble turen avsluttet med en øl på balkongen.

Dag 2 dro vi så tidlig avgårde til Venice beach at vi havnet i morgenrushet faktisk..😂🚗💨men vi fant frem 😎Fikk en fantastisk dag på stranden😍🐠🌊men for et sirkus og mylder av mennesker! Uteliggere og rike turister, reggae og hasjlukt blandet med hiphop, skatere og fitness...vi leide oss sykler og syklet til Santa Monica -det var helt nydelig! Anbefales! 👌Stakk en tur til Hollywood-skiltet før vi kjørte ned til selveste Hollywood og sjekket ut "stjernene". Ble litt skuffa faktisk...mulig jeg hadde store forventninger, men Hollywood fremsto som slitt og skitten dessverre..☹🎭 deretter var det bare å sette seg i bilen og bli sittende i kø...igjen...Skal ikke klage på rushtrafikken hjemme mer ihvertfall😆 Og foreløpig har kun én bil tuta på oss, så kjøringen til hu`mor kan ikke være så hakkende gærn.. 😂😎

Dag 3 ble litt mindre mainstream og vi dro til Skyspace, som har en utsiktsplattform 300 meter over bakkeplan..😳billetten inkluderte også en sklitur hengende på utsiden av bygget..😱 selvfølgelig var ungene tøffere enn meg, men jeg

gjennomførte ihvertfall..😝Så skulle vi være litt gærne å GÅ til Bradbury building (fordi mor er blodfan av "Blade Runner") og fulgte Google rett ned i en trafikkert tunnel under byen som vi muligens ikke hadde gått på kveldstid...traff på en shabby kar og en syklist med masse tattiser på det smale fortauet -nesten like forbauset og ubekvemme som oss faktisk..😂😜Bradbury var like nydelig som på bildene og en sterk kontrast til Grand Central Foodmarket rett over gaten. Så mye folk, støy og lukter at det får Mathallen i Oslo til å virke som en oase i forhold...🍝🍣 På vei ut av byen i bil, havnet vi i gatene hvor alle de hjemløse bor😔 kvartal på kvartal med folk og tettpakkede fortau med telt, varevogner og slitne folk..et trist syn, og nok en gang glad for at dette var på dagtid... Det ble noen timer i bil denne dagen også..🚗💨 inkludert en svipptur til Santa Ana for å kjøpe hockeyskøyter til Theo, og da «måtte» vi jo innom hjemmearenaen til Anaheim Ducks 👍...synd vi var off-season bare…

Dag 4 startet vi vår fantastiske roadtrip på ordentlig og første etappe gikk til Las Vegas!🌵🚗By og land endret seg til fjell og ørken -lettere imponert med gamle westernfilmer rullende på netthinnen, men litt mer stressa over temperaturen på 110 Fahrenheit...☀🔥Det var som å vandre midt i en hårføner som sto på midt i mot deg...😜Livredd for å bli en av de som sto på kanten av veien og trengte hjelp...men det gikk heldigvis bra!👍Vel fremme på Bellagio Hotel i Vegas ble vi møtt med et

sinnsykt kaos og vanvittig mange turister (hashtag fellesferie..😂😂) Rommet jeg var så fornøyd med å ha booket i november (..) viste seg å inneholde én kingsize seng uten mulighet for ekstraseng og ingen sofa på rommet. Etter et rekordhurtig familieråd ble vi enige om at vi måtte oppgradere 💸 og "heldigvis" hadde de en suite til overs..🙌 Et lite innhogg i feriebudsjettet mao….MEN med den syke utsikten, vannfontenene, slåbrok, tøfler og boblebad veide opp for noe av det...deretter dro vi til den gamle delen av Vegas. Downtown, Fremont og Container park! Anbefales!!😃👍 Middagen ble på en fantastisk restaurant med glitter i taket og Frank Sinatra på anlegget (Andiamo Italian Steakhouse). Ble så revet med at jeg rett og slett tok et glass rødvin!😱🍷👌Vi traff også Frank, en gammel kjenning og nå dørvakt, før vi dro hjemover til the Strip og vannfonteneshow sammen med tusenvis av andre -og som forsterket følelsen av å stå midt i en hårføner (igjen..). Vi stålsatte oss litt ekstra, for de sa det skulle bli varmere dagen etter…🌵

Dag 5 og 6 ble fantastisk! Grand Canyon, Zion nasjonalpark og Antelope canyon🌵 To innholdsrike dager hvor vi fikk sett fjellkjeder og nasjonalparker vi bare har drømt om!😍👌...ihvertfall jeg da...ungene var muligens ikke like entusiastiske😁 Men helikopter-turen over Grand Canyon og lunsj på klippespissen vil nok bli husket! Varmen sluttet  ikke å overraske og vi rundet 117 Fahrenheit, som er 46 grader. Det gjør noe med humøret i gruppa når vi skal kjøre videre kan du si...😳 Det setter Ville vesten i et nytt perspektiv og plutselig vet du alt om hvordan Vin Diesel har det i Riddick-filmene...😎
Vi fikk også med oss skogbrann, en sheriff, hare og opptil flere indianerstammer. Ifg Theo kjørte jeg også over en ørkenrotte..
Husket også å sjekke oljen FØR vi kjørte inn i Death Valley, hvor vi sent på kvelden kom frem et særs autentisk amerikansk "hotell" som hadde karaoke, resepsjon, casino og restaurant i ett rom...Litt sære folk og litt annerledes interiør, men ellers var det helt nydelig i ødemarken!🌵

Dag 7, 8 og 9: Death Valley, Sequoia og Yosemite nasjonalpark....du har øde plasser også har du Death Valley..😂 kan ikke huske å ha kjørt så langt, lenge og sett så lite folk og biler..ganske varmt var det også og det ble litt voldsomt når det i tillegg står skiltet at du bør slå av airconditionen de neste 20 miles´ene så bilen ikke blir overopphetet😳😂 Med 49 grader (!!) utenfor holdt vi ikke ut så lenge!! Men vi kom oss igjennom!!😁👌

Tok en pitstop i byen Bakersfield på veien og fant jaggu en liten hockeybutikk der også-makan....😁Det var rart å kjøre fra ørken, sand og stein til enorme sitrusplantasjer så langt øye kunne se, med frukt til salgs på hvert gatehjørne. Veien opp til Sequoia og Giant Forest var like svingete som Trollstigen -men verdt det! Et fantastisk sted!😍Yosemite ble også en fin tur, med en fantastisk lunsj på Big Trees Lodge👌 Der syns vi det begynte å lukte litt vel mye bål og at den morgentåken kunne gi seg snart...men det var før vi ble advart av servitøren om å ikke dra videre innover til Mariposa Grove fordi hele stedet ble evakuert og nærmest brant ned...😱🔥...utsikten på vei ned i dalen var særs dårlig og trist og vi tenkte med gru på de som var på tur innover med sekk & telt🔥Ellers fikk vi sett både struts, kalkun, bison og kyr langs veien, men ingen bjørn ...Det var også langs denne veien en fantastisk variasjon i hustyper, arkitektur og vegetasjon. California byr på noe for enhver smak! Samme kveld som vi skulle overnatte på et koselig toetasjes motell, sånn som du har sett på film, du vet…så ble jeg omsider stoppet av sheriffen også -ikke langs veien men på en p-plass fordi jeg hadde glemt å slå på lys! Haha! Smilte pent og fikk advarsel😜😁🙌

Dag 10-13 ble tilbrakt i San Fransisco og Mill Valley. Stor takk til Kjartan som lot oss bo i det fine huset i den fantastiske skogen! Og som viste oss alt det fine i det lokale livet og samtidig lot oss være superturister! Helt perfekt blanding!!😍 Vi fikk kjørt i de råeste nedoverbakkene i San Fransisco inkludert rett inn i enveiskjørt gate i tre filer ( – det gikk bra det også!) og vi fikk sett Golden Gate, Fisherman´s Wharf, Pier 39 og Alcatraz, inkludert båttur og hvalskue! Samtidig har også de lokale restaurantene og stedene Kjartan tok oss med til brent seg fast på minnet. Takknemlige og veldige fornøyde tok vi fatt på Highway 1.

Dag 14 & 15: Kjørte via Monterey (som jeg trodde skulle være lik serien "Big Little Lies" -les hashtagg skuffet..) til Carmel..😍 For en fantastisk liten by og hvilken strand!👌..la merke til tåken, men trodde den skulle gi seg selvfølgelig...😂Vel fremme ved Pismo Beach ble det litt nedtur..😜 Det ekstra-fine-hotellet-med-havutsikt som ble booket før jul, lå innhyllet i tjukk tåke og været var kaldt og fuktig...😳😞 de store planene om et glass på verandaen mens solen sank ned i havet ble rett og slett ikke noe av😖 -ikke hadde vi varme nok klær med oss heller. Jeg var passe småirritert den kvelden så jeg kjørte til nærmeste liquerstore og kjøpte meg rødvin faktisk.🍷🙌 Følte meg litt semi-gangster med to andre slitne karer der inne, men pytt!😂 There is a first thing for everything, og rødvinen var nydelig!!
Dagen etter skinte solen og vi fikk virkelig sett hvor fint det var!😍 Anbefales! Deretter gikk turen via "danske" Solvang, Santa Barbara (enda mer skogbrann...😞🔥) til fantastiske Malibu!🙌🌊 Der var det så fint at vi ble noen timer ruslende langs stranden og havnet etter skjemaet (igjen..) og ergo rett i LAs rushtrafikk...Vi var litt lei av å kjøre bil da faktisk 😜😂 og i California kjører de jo som om de har drukket eller røyket weed, så det oppsto noen interessante situasjoner kan man si, spesielt på kveldstid. Men kvelden ble reddet av det fine hotellet.

Dag 16 kjørte vi til Phoenix i Arizona for å besøke Cristen & Kenny 🌵😍😎 Også her var det ekstremt varmt, men det var nyyydelig hus de hadde med basseng i hagen💦👌Jeg var kanskje ikke den mest ivrige på skorpionjakt senere den kvelden, og jeg ristet alle klærne i kofferten når den skulle pakkes igjen!😂👍 Dagen etter tok de oss med på  en av kuuleste restaurantene gjennom hele denne turen, et sted med eget countryband under trappen, spon på gulvet og klapperslange på menyen!😳🐍 Også her fikk vi  kjent litt på hockeylukt igjen, når Kenny skulle innom Arizona Coyotes treningarena for å gi oss noen t-shirts! Yay! ☺🙌. Siste dagen var det bånn gass til flyplassen i Los Angeles, hvor vi med stor glede leverte tilbake GPS-dama vår (som ble lagt for hat igjen de siste dagene..😡) og leiebilen🚗👌. 

Da hadde vi rundet 3400 miles (😱) og jeg tror jeg vil ha med meg én sjåfør til, neste gang jeg skal på biltur. MEN det var fantastisk ferie og vi fikk sett så mye og har uvurderlige minner! 

Rapport fra de urbane strøkene innafor....

Nå har vi altså bodd på innsiden av ring 2 (akkurat innafor vil jeg si..) i en måned. 

Det har vært litt rart å flytte fra Lørenskog, tross alt bodd der i 10 år - men samtidig har det vært veeeeldig godt å komme seg tilbake til urbane strøk igjen. Jeg skulle tross alt ALDRI  flytte ut av byen,  men ett eller annet skjedde etter det sosiologi-studiet i Steinkjer. Anyway…

Man har jo bodd litt her og der i mellomtiden, så det er kanskje naturlig at opplevelsen endrer seg? Den største forskjellen siden jeg bodde i byen sist er så banalt som bruk av apper. Ja, nettopp, apper. De på telefonen…

Nå har jeg lastet ned en haug av de, og som har gjort livet i byen ganske så lettvint. Bysykkel.no  for eksempel. Hvor lett det er å gå til et sykkelstativ og bare sykle til et annet sykkelstativ på andre siden av byen? ….også lærer man jo på den jæ… tunge måten at disse tegnene i appen betyr ledige sykler ELLER at stativet er fullt så du kan ikke sette sykkelen der.…Learning by living mao…

Også har du nabobil.no , stedet hvor du kan leie en privat bil rimelig, eller leie ut din egen bil. Og hvis du skal handle kan du bestille fra sofakroken på kolonial.no og de kjører det hjem til deg og opp trappa til døra faktisk! (De kjører selvsagt ikke opp trappen men det skjønte du…;-)) 

Eller hvis du er fysen kan du bestille ulik mat fra en mengde ulike restauranter -også kommer de på rosa sykler fra foodora.no (jeg tror han som syklet min mat var ny - eller utrent, for maten hadde blitt litt kald…. Men samme det! Vi har mulighetene!!  OG ENDA BEDRE:  du kan kjøpe mat som er til overs ved stengetider for en slikk og ingenting via  ToGoodToGo.no . Du aner ikke hva du får, men for 35 kr er du villig til å gamble for å si det sånn. X-antall kanelboller, rundstykker og brød som fyller opp fryseren, tror jeg jammen vi skal vente litt til neste gang. Ble litt revet med der et øyeblikk. Uansett mindre matsvinn og bedre samvittighet. Deretter slo Ruter.no til og ønsket oss velkommen til vår bydel, med en brosjyre i posten over hvilke godbiter man kan ta buss og trikk til i vårt område. Snakk om velkomst! :-) 

Til og med bikkja er happy. Det kryr av hunder her, og selvsagt har de egne luftegårder gjemt i nærområdet, i mellom bygårder og parker. Og de har selvsagt en egen Facebook-gruppe (men ingen app, som jeg har funnet ihvertfall). Men siden jeg tross alt er LITT old-school (det mye morsommere ordet for gammeldags..) velger jeg å gå turer både der og i parken UTEN å melde om det først….(ja da, jeg vet at det sjokkerer noen av dere - get over it…). Samtidig er det alltid en vennlig sjel i parken som kan ofre en bæsjepose også, hvis du dro avgårde i all hast og plutselig mangler. Vi deler alt her i byen. Til og med gresstusten utenfor her jeg bor, klemt i mellom enn barnehage og bygården min. Så fort solen skinner stormer de hit med hunder, teppe og piknikkurv.  Vi får dele på det gresset vi har :-) litt sånn AirBnb det også? 

For ikke å snakke om at kaffelukt, grill- og sommerlukt, deles sammen med uterestauranter og et yrende folkeliv. Du kan bare sitte å se på, så deler du litt av opplevelsene med alle som farter forbi eller rundt deg, rett og slett. 

Liker meg i byen jeg :-)

Å slenge seg på dypt vann...

Jeg rakk å kjøpe klippekort i svømmehallen samme lørdag som jeg fikk bruddet i albuen. 

Etter den novemberdagen har jeg altså ikke svømt. Jeg har blitt friskmeldt og fått masse skryt for hvor langt jeg har kommet i opptreningen, og har vel egentlig følt at dette går veien! Litt utålmodig av natur kanskje, vil noen si, men jeg hadde altså planlagt en skihelg neste uke. 

Det ville ikke fastlegen min ha noe av og ba meg vente noen uker med å gå på ski (makan..), men jeg kunne få lov til å svømme! Hurra!

Så i dag, med is på veien og perfekte skiforhold for de som kan gå på ski, skulle jeg legge inn en treningsøkt i svømmehallen.  Ankom grasiøst trippende på mine piggsko, og oppdaget at jeg hadde glemt klippekortet, men de tok bankkort også, så det løste seg.….

Deilig å innse at du kommer så sent at det verste kjøret har gitt seg, det ER faktisk en ledig dusj og alle ungene er roligere så sent på dagen. Og du blir ekstra stolt av deg selv når du har husket å ta med 10er, så du får låst garderobeskapet. Mulig vi kan ane en litt lav terskel på det med mestring her….

Lykkelig ute i svømmehallen, gjør man som alltid pleier, går ned den nærmeste trappen ved det dypeste. Jeg er liksom ikke så opptatt av å sprade blek og volumiøs rundt bassenget på denne tiden av året (sjelden ellers også, når jeg tenker meg om…). Vel nede i vannet slipper jeg trappen….. 

Armen har jo fungert bra, og jeg har «tørrsvømt» (er det i det hele tatt et ord?) med armene for å sjekke. Og trodde dette skulle gå strålende. Vel, nope….
Det kom noen rare gurglelyder på ved ned det dypet, før jeg fikk snudd meg på ryggen og svømt opp og bort til sikrere del av bassenget. Det gikk jo ikke helt som planlagt. Men jeg hadde jo tatt på meg svømmebriller og prøvde å se kuul ut, så forsiktig snudde jeg meg rundt og svømte bryst som en 100-åring. Real slow-mo.....Det gjorde vondt i albuen, og det dro i sener og muskler som jeg ikke hadde kjent på en stund. Tror jeg aldri har svømt sååå sakte med panikk i blikket før. I mellomtiden fosset de jævla speedo-hanene forbi og viste null hensyn…

Du vet den følelsen du har når du svømmer forbi noen og tenker at du er slett ikke så verst trent? Du har faktisk svømt forbi to-tre stykker og holder tritt med to andre? Den følelsen hadde ikke jeg i dag….jeg var hun som boostet selvtilliten til han på 78 og hun veldig overvektige på 65….

Jeg er helt sikker på at badevakten holdt et ekstra godt øye på meg også….og han virket lettet når jeg ga opp etter 8 lengder (…).  Åtte lengder…jaha…det kan ikke gå mer nedover enn det, tenkte jeg på vei inn i garderoben. Og rundet av SPA-oppholdet med litt badstu. Så sto jeg der da, utenfor skapet mitt, nypolert og flammete, med deilige øyne badet i klor og håret hang som tjafser mens jeg prøvde å åpne skapet. Det ville jo selvfølgelig ikke åpne seg. Men det har dere allerede skjønt, ikke sant?..

Etter noen desperate forsøk, og noen litt mindre desperate, etter skikkelig harde og noen veldig rolige ville altså det nusselige skapet ikke åpne seg. Jeg sto der naken i håndkleet og tenkte at jeg går f.. ikke ut i foajen og ber om hjelp….da blir jeg heller sittende å vente til de kommer å stenger!

Akkurat før du i desperasjon syns at det å velte skapet virker som en god ide (for kanskje du får lirket ut mobilen din som du selvfølgelig la nederst i bagen...) kommer den strenge finske badstu-damen (ikke spør…) bort og forteller smilende på svensk at jeg må snu nøkkelen…

Så da gjør jeg det. Nøkkelen passet da også…. OG skapet gikk opp. Rundet av oppholdet og gikk hjem. Sank ned i sofaen og kjente at DET er mitt trygge habitat….her blir jeg resten av kvelden. Ser hockeykampen til Theo på Mac ´en og skal heller vurdere ski neste helg…..

-hvis jeg får tilbake følelsen i albuen…

Dagens 10 Tips til svømmehallen:
1. Ta med klippekortet (eller ihvertfall bankkort).
2. Husk balsam (stalltips..)
3. Ta med mynt til skapet
4. Vær sikker på at du faktisk KAN svømme før du går på dypt vann (elementært...I know...)
5. La ikke gutta i speedo knekke selvtilliten din (de var en gang elendige svømmere de også..)
6. Vær mentalt forberedt på det aller meste når du går inn i badstuen
7. Gå forsiktig ut igjen etter en liten stund (eller bli der hvis alt er innafor..)
8. Test begge sider av garderobenøkkelen
9. Det er for sent å si fra hvor du er når du står naken i håndkleet
10. Ikke undervurder komfortsonen du opplever vel hjemme igjen

Skriveglede!

Dette året skal jeg skrive mye mer!
Prøve å bli bedre.
Bli flinkere til det jeg egentlig er i glad i å gjøre.
Prøve å bli en bedre journalist.
Ta til meg mer kunnskap og utøve min skriveglede på en bedre måte...

Jeg skal ta studiepoeng til sommeren i feature- og kulturjournalistikk.
Skummelt!
Men jeg gleder meg veldig!
Og gruer meg litt - det blir oppgaveskriving hver uke frem til sommeren....(hark-hark)
Men det gjør ingenting.
For dette året, 2017, har jeg bestemt meg for å skrive mer på jobb, skrive flere artikler, skrive mer på bloggen, skrive flere reisebrev, skrive på den boka, skrive de diktene som ikke finnes og den historien som ikke er fortalt....

Rett og slett dyrke skrivegleden :-)
-også må jeg nok ha litt ekstra tid - for jeg skal drikke te og lese mange bøker i år også.
Bestiller litt god tid i 2017...

:-)

Året 2016

Det blir ingen «December to remember» i år…av helt naturlige årsaker…..brudd i albuen gir lite rom for store eventyr kan du si. Men at jeg kommer til å huske på desember i 2016 - det skal jeg nok innrømme…

Legg sammen fysiske hindringer og sykmelding så får du god tid til å tenke. Du orker ikke runde alle seriene på Netflix eller HBO - ihvertfall orket ikke jeg det ….

Litt flaks at det er nettopp NÅ, på denne tiden av året man skal filosofere litt over livet, gjerne året som gikk ..og ofte hvilke ønsker man har for det nye året….

En god venninne av meg sa her en dag at dette hadde jammen ikke vært mitt år…og da ble jeg litt usikker. Har det ikke?  Hva skjedde egentlig? 

Året startet hos gode venner, og kommer til å ende hos gode venner. Føler jeg er heldig som har de rundt meg. Hele året. Gode venner er en viktig del av livet mitt.

For dette var også året hvor ungene startet på videregående og blomstret helt på egen hånd. De har ihvertfall ikke tid til å holde mammaen sin i hånden veldig ofte. Selvstendige og vidunderlige
- føler jeg må ha gjort noe riktig….haha…

Det var året poden ble plukket ut på OL-laget OG vinner NM i sporten han elsker overalt på jord, mens prinsessa gjør sin første TV-opptreden i Jenny Skavlan-kjole på Frokost-TV og hopper i fallskjerm på bursdagen sin! Herregud ass, den jente er fryktløs….

Det var året jeg kunne begynne å jogge igjen -litt sånn på ordentlig..etter overarmsbruddet. Så det var på tide å gjennomføre maraton, som jeg hadde hatt på "to-do"-listen min noen år...
Det ble Paris Marathon….(#Marathon - check!) Gjennomfører - men et stykke unna stil og klasse kan man si….samma det…

Det var også året jeg testet havkajakk og er fortsatt usikker …En helg med dårlig vær og med x-antall runder og mer våt enn jeg kan huske å ha vært - ever….

Dette året får jeg også fly et Cessna-fly, lære mer om fluefiske og øl-brygging. Lærer også at 8 dager på Børgefjell som "ass.turleder"  for DNT med tung sekk og full opp-pakking kanskje ble i overkant med betennelse i begge akillesene? 

Det året deler av sommerferien ble bilturer og flyttelass til Stavanger. Men også hytteturer med gode venner og sene kvelder mens solen gikk ned. Gode minner jeg lever lenge på.

Akkurat som turen til Svalbard, Trondheim, Stavanger og Køln…nei, jeg skal ikke klage. Har hatt et fantastisk fint år i 2016 jeg :-) Rundet av litt kjedelig med brudd i albuen bare….

-men det går seg til det også.

Så da er det bare å legge planer for 2017!

Vi går all-in «as usual»……Ha en December to remember så lenge!

Mitt første maraton og dette med tiden da….

La meg si det sånn, jeg har fått mange rare spørsmål om hvorfor jeg planla å løpe maraton…sikkert fordi denne nusselige kroppen ikke er ekstremt atletisk, men den har jo vært det en gang (hmmm…mer enn nå ihvertfall…). På et eller annet tidspunkt holder det ikke å ha vært aktiv i fotball og basket for 20-30 år siden…du har født noen unger, kjørt bil noen kilometer og spist noen kakestykker siden den gang. Så en ettermiddag leste jeg om FemiRoma-damene i DN. Damer som skulle til Roma å løpe maraton april 2014. Mange fantastiske damer, i alle former og fasonger, med Vibeke Bjerg i spissen. Noen mil utenfor komfortsonen møtte jeg opp på en av disse treningene, og Vibeke fikk oss til å føle at dette kunne vi få til. X-antall runder rundt Østensjøvannet (og den forbanna oppoverbakken…) senere, sto maraton i Roma for tur. 

Det ble ikke Roma den våren... ting skjedde som krevde et helt annet fokus, men samtidig er det jo viktig å ikke gi opp, så i løpet av høsten var jeg i gang igjen. September 2014 løp jeg mitt første halvmaraton i Oslo – ikke akkurat noen tid å skryte av (02:48 til dere som er opptatt av sånn), men for meg personlig en aldri så stor milepæl. 

Nytt år og nye muligheter i 2015. Jeg meldte meg på til å løpe maraton i Roma, IGJEN.... For ikke helt å falle av, tok jeg sjansen på en halvmaraton 3. januar 2015 i Tromsø. Det gikk ikke helt som forventet. Mye vind, snø og rim i barten for å si det sånn. Men en veldig fin og annerledes «naturopplevelse»  :) Planen om å ta husmor-gruppen bakerst gikk i vasken når det viste seg at 450 freske og løpeglade mennesker fra hele 30 nasjoner hadde reist ens ærend til Tromsø for å løpe PolarNight Halfmarthon. Kort fortalt var det ingen husmorgruppe. Jeg kom sist, hånd i hånd med ei dame fra USA som også var litt nedkjølt og betuttet. Men fullførte på 03:04 ihvertfall :-)…..tipper det ikke slår folk overende, men samma det. På ispigger langs fjorden med stiv bris i mot var det helt greit. Jeg gjør det jo ikke for noen andre - og jeg fullførte ihvertfall…

Det neste løpet skulle være maraton i Roma 7 uker senere. Men etter en liten «happening» på Oslo Gladiators brakk jeg overarmen tvers av rett og slett, så det ble ingen tur denne gangen heller. Løpetreningen etter rehabiliteringen var helt j…. seig. Nesten umulig å få i gang etter sommeren. Pyton faktisk. Høsten var tøff, men vinteren var VELDIG hyggelig med gode venner, mange hyggelige middager og rødvin. Ikke akkurat et veldig bra utgangspunkt…

Som alltid over snittet positiv lot jeg meg allikevel «lure» av Malin til å melde meg på maraton i Paris 3. april. Tross alt viktig å ha et mål, men etterhvert som datoen nærmet seg og jeg begynte å innse at dette ikke var noen god ide, hadde jeg to valg: Fullstendig panikk, avlyse igjen og ta min tredje avlyste maraton på samvittigheten. ELLER jeg kunne stille til start, gjøre det jeg klarte og deretter slutte å snakke om det….

Så jeg dro til Paris da, med fantastiske damer og fikk endelig delt rom med Malin! :-) Dagen før løpet var det regn og småkjølig, så vi skjønte ikke helt hvor værmeldingen om 17 varmegrader og sol neste dag skulle komme fra. Det regnet også natt til søndag, men søndag morgen var det strålende sol og varmt. Og stå på Champ Elysees med 57 000 mennesker gjør noe med nervene dine for å si det sånn….Når man står sånn er det bare godt å komme i gang, og jeg hadde jo en viss formening om at det kom til å bli en lang og ukomfortabel dag.

Sol og 20 varmegrader. Mennesker overalt, og mange som heiet langs gatene. Har aldri opplevd å få ropt «Courage madam Siri!» etter meg, men det var veldig fint … Brannmenn med vannslanger og løpere som løper under vanndusjen.... Men fy flate det var varmt i byen. Ble småkvalm og svimmel etter oppoverbakken og rundt 13 km. Jeg hadde jo planlagt å fullføre, så da var det bare å roe ned litt….det samme hadde Kimberley fra USA tenkt, så hun lurte på om vi kunne løpe sammen (da hadde vi holdt følge en stund). Hun var like høy som meg og løp som en ballerina, hun var så tynn og grasiøs at jeg ble litt forfjamset når hun mente at sånne som «oss» kanskje ikke var bygd for å løpe så langt, siden vi var så høye…haha….. Heiaropene hadde nå endret seg til «go go Norway and US!!» (da først skjønte jeg at nasjonaliteten også sto på startnummeret mitt). Etter noen km begynte Kimberley å klage over hovne knær og varmen. Et eller sted i den nedoverbakken rundt 17, 18 km forsvant hun ut til høyre og inn i et førstehjelpstelt for å få teipet knærne. Jeg så ikke mer til henne dessverre….Men på grunn av varmen falt mange som fluer, så enten er jeg flink til å drikke vann eller jævlig flink til å løpe sakte (muligens begge deler...).

På 20 km sto supporter-gjengen min; Ann-Helen og Ingrid! Ble så glad! Og selv om jeg ikke lå først i tet hadde jeg fortsatt folk bak meg, og Ann-Helen mente dette var mer enn bra nok tid, hvis jeg bare kunne holde den stabil de neste 20 km……ehe………

Mellom 24-29 km gikk løypa langs Seinen, samt ut og inn av noen tunneler. Småkvalm og svimmel innimellom, vondt i foten, men ikke så aller verst i humøret. Glissent med folk og man tar jo hintet når musikk-bandet pakker sammen. Nesten ingen vannflasker og frukt igjen…. Sånn er det når du er utrent og ikke ligger i tet. Heldigvis hadde jeg gitt beskjed til Ann-Helen om at jeg muligens trengte vann ved 30 km - og der sto de! :-) Englene!! Ann-Helen var veldig optimist, og mente jeg kanskje kunne klare dette på 05:50…det hadde jo vært konge. Men da var det jo tross alt 12 km igjen….Snille som de var slo de følge hele veien inn. Ikke at jeg løp så fort da…jeg gikk mest….hadde så j…vondt i foten og prøvde desp å bytte mellom å gå fort og jogge, i håp om at musklene ikke skulle stivne. Funket vel bare sånn halvveis. En liten stund. 

Rundt 34 km var jeg møkksur og klagde som bare det. Vondt overalt. Søte Ann-Helen prøvde å snakke om masse annet og stilte meg masse spørsmål jeg overhodet ikke husker noe av…..Rundt 38 km var jeg kvalm og uvel og ikke så opptatt av hvor lite det var igjen….den siste parken ble jo faen meg ALDRI ferdig…

På 39 km sprakk vannblemmen under foten (fy f...!) og deretter MÅTTE jeg på do (sorry, jeg er ikke en av de som tisser i buksa for å spare ett minutt for å si et sånn..). Jeg kom meg nesten ikke ut…jeg vurderte seriøst å bli der inne. Det var så deilig å ikke røre seg.... Men jeg kom meg ut på et vis og rundt 40 km snakket Ann-Helen om at straks ville endorfinene slå inn og jeg ville løpe som en gud til mål. 

Vel, det ble ikke helt sånn. Jeg fikk en sjokoladebit, for jeg var sulten, for deretter å bli kvalm ved sjokoladebit nr. 2, så her var det bare å bli ferdig…Oppløpet gikk som det skulle og alle som hadde begynt å rydde, feie, og plukke søppel heiet meg frem...haha...MEN jeg klarte det! :-) Jeg hadde fullført en maraton…erre mulig?

Jeg rakk ikke makstiden på 6 timer, men det har dere kanskje skjønt? Og det spiller ingen rolle, jeg fikk medalje og t-shirt. Av 57 000 påmeldte, var det 41 708 som gjennomførte, og jeg var en av de. 

-Hurra! Så kan det egentlig være det samme at tiden ble 6 timer og 42 minutter…..jeg bryr meg ikke. Jeg er bare happy!! 

Så da kan midtlivskrisen vare litt til, også reiser jeg med 5 andre til Washington i oktober for å løpe Marine Corp Marathon. Yes sir! Og da tipper jeg tiden blir en annen ;-)