søndag 25. november 2012

Norske Hockeyprofiler: Patrick Thoresen

Patrick fikk muligens hockey inn med frokostmelken. Han ble ihvertfall hentet av pappa i barnehagen for å bli med til Jordal, sånn at Petter kunne trene. Her ble han gjerne lagt på vaktmester-rommet eller i boksen, men satt å tittet på etter hvert som han vokste til. Sine første sting fikk han i 5 års alderen når ei kølle kom susende inn boksen, og Patrick husker enda at han ble sydd av VIF-legen inne i garderoben.

Når familien flytter til Hamar er Patrick 7 år og OL-hallen blir et naturlig sted å gå, enten for å se på A-laget eller trene selv. Og alltid med puck og kølle, eller kølle og ball på vei til og fra trening. Om vinteren tok noen av de voksne gjerne å sprøytet is og vannet sletta, så de kunne spille der. Om sommeren gikk det i rulleskøyter og hjemme-lagde mål som foreldrene hadde laget. En fin ungdomstid syns Patrick.

Han spiller i Storhamar fra han er 7 til 17 år, og er 15 år når han blir tatt opp i A-stallen. I  1999 ble han klubbens yngste debutant og målskårer. Som 16 åring noterer han seg for 45 poeng på A-laget til Storhamar som blir seriemester det året. Han er  med å føre laget til sluttspill og semifinaler også, men får ikke delta etter semifinalene, fordi han kun er 17 år.  Dessuten kom U18-VM. Her blir han plukket ut til turneringens All-Star-Team. For å understreke bragden, gjentar historien seg under U-20 VM. 


Moncton Wildcats sesongen 2000/2001- Patrick i midten, helt til høyre.

Før sesongenstart sommeren 2000 tar han en tøff avgjørelse. Han er fast bestemt på å flytte hjemmefra, og ikke til et hockeygymnas i Sverige, så han drar til Canada og søker seg til laget Moncton Wildcats som spiller i en av verdens tøffeste juniorligaer: Quebec Major Junior Hockey League (QMJHL).  Det blir en knallsesong hvor han spiller 60 kamper, scorer 30 mål og har 43 assist. Ny rekord for rookies satt av Patrick! (La oss nevne en annen som ble draftet til laget samtidig med Patrick; Corey Crawford, første keeper hos Chicago Blackhawks.) Espen Knutsen var Patricks store forbilde på denne tiden, og han spiller med «Shampos» tidligere trøyenummer 41 i Moncton (mens Espen fortsetter sin NHL-karriere i Columbus Blue Jackets denne sesongen).

Superoptimistisk etter en slik sesong i Moncton, drar Patrick på Prospect Camp med flere NHL-stjerner, men skuffelsen er stor når han ikke blir draftet. Ordentlig deppa ble han, for han trodde at nå skulle det gå i boks. Men nei, han får derimot et tilbud av et annet QMJHL-lag: Baie-Comeaur Drakkar og her avsluttes et bra år med sluttspill og spill for All-Star team CHL i Kitchener, Ontario. 

#41 Patrick i Djurgården
Baie vil gjerne ha Patrick et år til, men fordi han skal bli pappa er planen å komme seg til Europa. De havner i Mörrum, Sverige og Allsvenskan, som på tampen av sesongen låner ut Patrick til Djurgården. Det blir 3 kamper og sesongen etter får han kontrakt med Djurgården og tar 2 sesonger i Stockholm.

På tampen av andre sesong, får Patrick tilbud om å spille for Salzburg som er midt i et sluttspill og trenger forsterkninger. Patrick tar utfordringen og hopper rett inn i semifinalene. Så fra å være deppa over at Djurgården ikke kom til sluttspillet det året, får han 4 knallbra uker i Østerrike med semifinaler og sluttspill-kamper. Et helt nytt lag og 20 nye spillere. Kjempegøy syns Patrick. Seiersrekkene ender med tap i den 7. Finalekampen mot Villach SV

Nesten ikke pakket om, så er det VM i Riga. For første gang på lenge skal Norge spille i A-VM. Patrick gjør en så bra innsats under VM at han blir kontaktet av Edmonton Oilers. En uke etter er det bare å forberede seg til prospect camp igjen. Denne gangen for Edmonton, og Patrick er fast bestemt på å komme så godt forberedt som overhodet mulig. Han har aldri vært så godt trent som denne sommeren, mener han selv. Så drar han over til campen. Det skjer jo ikke ofte at free agents kommer igjennom nåløyet, men Patrick gjør… 

*** more to come....:-)

tirsdag 20. november 2012

No. 1 Champ...oh yeah!

-->
Jeg hadde tenkt lenge på hvordan jeg skulle komme på banen igjen og få schwung på bloggen. Jeg henger jo sykt etter og alle de gode ideene med alle de fantastiske intervjuene har ikke spasert ut fra hjernen min på egen hånd…dessverre….
Så fort så fort....
MEN jeg skipper alle unnskyldningene og alle (bort)forklaringer på hvorfor jeg henger etter og bare hopper i det....Inspirasjonen kom like kjapt som et skudd fra Zdeno Chara og skjedde på et usedvanlig lite spennende sted = vaskekjelleren….
Jeg vil med dette blogg-innlegget utdype min største beundring, takknemlighet og forståelse for alle sports-mammaer der ute. Aller nærmest min egen mamma selvfølgelig :-) som nå, etter utallige år og egne erfaringer, skal få den kudos hun fortjener. Årsak? Mengden skittentøy sportslige barn legger igjen etter lykkelige stunder med trening….

De aller fleste av oss ønsker ikke å sende ungen våre avgårde på trening med surt og allerede brukt treningstøy. Ishockey er heller intet unntak. Alt av tøy som brukes under utstyret lukter surt og må vaskes HVER gang. De som ikke opplever den herlige hockey-odøren med en viss frekvens rynker jo på nesa bare de kommer i en ishall. Tenk hva det lukter i bagen da! Jeg vet om en viss dame fra Manglerud Star som prøvde duftlys i utstyrsboden til podens hockeylag, uten videre hell (-men kred skal hun ha for bare å komme på ideen :-)). 

Det føles sånn...
Uansett; vi vasker og vasker og vasker….og kommer aldri til bunns i skittentøyskurven. Trikset er å vaske hver dag selvfølgelig, så det SER pent ut i hvert fall. Men er du presset på tid og har en uke full av kveldsaktiviteter så ryker du på en smell..og da begynner ungene å spørre etter ditt og datt og om ting de bare MÅ ha (og som ligger nederst, og ned dit har du ikke kommet på lenge…).  Mamma fikset det, og det var sjelden jeg manglet noe på treninger og kamper. Selv er jeg ikke så plettfri, dessverre…

Nytt utstyr lukter...nytt! :-) Og rent.....
Hvis ungene trener 7-9 ganger i uken (MINST +/- kamper) sier det seg selv at det blir en viss mengde vask av trøyer boxer, sokker+++…. Inkludert håndklær vil jeg muligens estimere med 6 vask i uken?…6 vask per uke i 52 uker (det trenes jo uansett om det er ferie og jeg har IKKE tatt med cuper, samlinger og camper) vil det bli 312 vaskemaskiner i året…På vaskepulveret står det 80 g per vask, så hvis man er så flink (og ikke tar det på feeling som jeg…) bruker man MINST 24 960 gram vaskepulver. Det er 25 kg i året det. Og kun i treningstøy. Så kjære Kiwi; her har dere en ny idé til rabattprodukt. Spander hver 3 kg vaskepulver…eller noe sånt. 
Ville blitt i godt humør hvis Kiwi vasket treningstøyet istedet..

Hvis vi samtidig skulle finne på å regne på antall timer brukt til å sortere, vaske, tørke, legge sammen og tiden det tar å finne sokkene som hører sammen (HATER det..), hver uke (og gjerne hver dag) er det egentlig utrolig at vi mammaer jobber 100 % i tillegg…hvordan rekker vi det liksom? Matpakker skal jo lages, annet tøy skal vaskes, middag skal på bordet, vi skal kjøre ungene hit og dit…og ja, kort sagt,
KUDOS til alle sportsmammaer! Og alle de lykkelige barna vi supportere med rent treningstøy!!
We are the NO. 1 CHAMP IN WASHING!