Det året det var så bratt....

Ting går liksom ikke helt som planlagt...
Folk har spurt om boken og jeg har vel kviet meg litt for å fortelle sannheten.....den har blitt refusert.
To ganger. Feil forlag har jeg fått høre, feil tid...osv...
Hadde jeg skrevet den ferdig kunne jeg ha trykt den selv også - sikkert....
Men kanskje jeg ikke skriver så bra som jeg tror?
Kanskje mange ikke er interessert nok?
Kjipt assa....-men jeg har ikke gitt opp. Har bare lagt det prosjektet på is.

For midt opp i alt skjer det jo andre ting også, skal ikke plage folk med alle de dagligdagse tingene - vi har alle nok å fylle dagene med...
Men legg til et jubileum for klubben, ny stor kost på jobben og et samlivsbrudd sånn på tampen av året, så forsvinner både tid og energi...
Rett og slett....

MEN
Et av tipsene jeg har plukket opp fra Robin Sharma er å stå opp tidligere! :-)
Mye man får gjort før kl. 06:00 visstnok...
Herregud! Desember kommer til å bli awasome! -just saying...;-)

Uansett;  jeg lover å bruke den kommende tiden bra.... og jeg lover at jeg skal ta tak igjen og prøve de andre forlagene jeg har blitt tipset om.

I mellomtiden surrer jeg litt rundt alene i slottet, ok?

For alle gutta på isen!

Det har vært rimelig hektisk den siste tiden, og det toppet seg veldig den siste uken når bomben smalt og det ble klart at Forbundet var lei av arrogansen til Lørenskog og ga klubben en bot og historiske minuspoeng. Dessverre ble ikke Elite nevnt med et ord, så hele klubben gikk med i dragsuget til avtroppede Libæk...

Tror mange med meg syns det er dumt, trist, unødvendig, uproft,  merkelig, tragisk og særdeles dårlig for klubbens omdømme. Media kjører jo alt under ett navn og en klubb. Elite har jo hatt et par andre uheldige episoder underveis og det gleder mange å legge disse sammen i en pott og dømme hele klubben nedenom og hjem. Alle. Hele klubben. Og det er kanskje det som frustrerer de som legger sjela, fritiden og energien i å drifte Bredde-klubben og lagene gjennom sesongen. Folk fra fjern og nær spør om hva vi driver med, hvorfor er vi i Lørenskog så arrogante? Kjøper vi alt? Klarte vi ikke å kjøpe lisenser? Spørsmålene har vært mange og rare…folk som aldri ellers er interessert i ishockey kommer plutselig å spør ”Er ikke du i Lørenskog?...” –også har du det gående….

Fordi jeg har vært ansatt i Elite skal jeg ikke kommentere saken ytterligere, men håper vel som alle andre at det nå blir satt av midler til en seriøs og sterk organisasjon, og at de klarer å ansette riktige folk, slik at Elite og GET-laget vårt kan bli så store som de har lyst til.
Som styremedlem i Bredde (til de av dere som enda ikke vet at klubben på et vis er ”to-delt”) blir man også møtt med rare spørsmål og medlemmer som blir sinna og frustrerte. Ikke fordi de syns at isfordelingen var så bra i fjor, ikke fordi U14 ble kretsmestere, eller at vi har yngre spillere som til stadighet blir plukket ut på kretslag og landslag. Neida, de er sinna fordi administrasjonen er dårlig, vi selger ikke drakter på auksjon og vi kan ikke svare på priser om sesongkort kommende sesong. Saker som ikke Bredde-styret skal drive med. Men vi er alle én klubb, og vi må ta alle signaler til oss, nettopp fordi vi trenger flere medlemmer, flere supportere, flere frivillige og ikke minst ønsker vi at sporten skal vokse, så vi sier ja takk til alle små & store som vil spille i klubben vår.  Eller hjelpe til, fordi de også elsker sporten. Vi har mange frivillige og foreldre i klubben som gjør en formidabel og fantastisk jobb og det skal vi være utrolig glade, takknemlige og stolte over! La ikke noe ødelegge det!

Også har vi 50 års-jubileum!

Det aller første laget i 1963/1964

Klubben fyller 50 år og det skal vi feire!
Det vil sikkert overraske alle de som sier at Lørenskog er historieløs, de som sier vi er et drittlag klemt i mellom noen kjøpesentre, de som sier vi kun er et kjøpelag (noen intelligente borte-supportere har jo gått så langt at de mener vi kjøper spillere ned i 12-års alderen fordi en stakkar hadde lyst å bytte klubb…) at klubben faktisk har eksistert i tykt & tynt i 50 år. De skrapte snø og is utallige (kalde) vinterkvelder på Rolvsrud-stadion og tok 5 kr i inngangspenger. Også spilte de selv om det begynte å snø…

Kamper på Rolvsrud stadion

Det er de og alle andre i klubbens historie vi skal feire med ulike arrangement og galla-bankett i november (mer info kommer). Der skal det spres heder, glede og entusiasme for alle i klubben som har spilt her, jobbet frivillig og stått på for alle store og små.

Lars-Erik Spets #40

GET-gutta sier selv at de ikke kommer til å forlate skuta, men står enda mer samlet. Det er vi alle veldig glade for. Smågutta fra U6, U7 og U8 vet nok ikke en gang hvem Stig Johnsen er…men de har stjerner i øynene når Lars Erik Spets løper forbi de i trappa. De blir lykkelige når Kenny Corupe kommer på hockeycamp å viser hvordan de skal skyte hardere. Eller når Jürgen Penker dukker opp på Goalie-camp. For disse opplevelsene er også klubben vår. La oss ikke glemme hvorfor vi driver med dette. Barna våre elsker sporten. Vi elsker sporten. Og vi støtter alle gutta våre på isen, uansett hvilket alderstrinn.

”Ingenting vil knekke oss” sier Lars Erik Spets. Så da får vel vi andre klare å stå litt i stormen også da... og fortsette å støtte gutta våre! Vi i bredde gjør ihvertfall så godt vi kan, alle foreldre står på, tidlig og sent, frivillige koster tribunene og sakte men sikkert vil sesongstart komme nærmere og nærmere....i år også.

Geir Torsvik,
en av klubbens keeper-legender

I mellomtiden oppfordrer jeg alle til å melde seg inn klubben, eller Skauen supporter-klubb. Det er som kjent fortsatt mye som kan gjøres for at vi kan bli enda bedre! Og  bør vi ikke finne frem Lørenskog-draktene våre og stille med de på alle kamper fremover? Nettopp for å vise alle gutta våre støtte? Og kanskje ære jubileumsåret? Det burde vi jo klare? Har du ikke drakt kan jeg opplyse om at Bredde kommer til å produsere jubileumsdrakter. Slik de var opprinnelig i 1963, så hvis du, gjengen, firmaet eller andre skulle ønske et eksemplar, vil du få muligheten!

Haters gonna hate - winners gonna...

* Hvis noen skulle være i tvil så er dette blogg-innlegget skrevet av meg personlig og kan nok ikke lastes noen i verken Bredde eller Elite…

På bærtur med trening?

Leste for noen dager siden blogg-innlegget til Ingrid Kristiansen (se innlegget her), om at hun aldri sendte ungene på trening. De var alltid på turer. At ingen av de deltok på organisert idrett før de var 13 eller 14….Men at de alltid gikk på ski og var ute på tur. Og hvor fantastisk fint og flott dette var. Det var sikkert det.

Man har da fått til en tur innimellom....

Men fordi jeg ikke kjenner meg helt igjen blir jeg litt urolig. Jeg har alltid drevet med sport: håndball, fotball og basket (med noen litt mindre heldige besøk på turn, ski og skøyter...). Vi gikk på ski og tok en søndagstur innimellom. Var de søndagsturene så himla bra? Eller vil hun at folk skal slutte å trene og bare være ute?

Tipper at hun, som mange andre kloke treningsentusiaster, kun vil dele sine erfaringer sånn at vi (og ungene våre) blir mer fysisk aktive. Det er jo en jobb å gjøre der, ser den. Og jeg, som flere andre sikkert, kan alltid bli flinkere! Vanskelig å sloss mot fakta om at vi nordmenn begynner å bli fetere og mindre aktive. Så der skal jeg ikke kverulere med Fru Kristiansen.

MEN, jeg må jo samtidig påpeke at noen generasjoner før Ingrid, så gikk de aldri på tur! De jobbet hele dagen. Utviklingen raser videre, så nå har folk fått fritid - hurra!

Men fritiden fylles opp fort. Ikke bare hos oss voksne, men hos ungene også.  Noen tar valg om hvilke barn som liker hva og hvilke foreldre som kan samkjøre egne interesser med barna. Eller rett og slett bare kjører de på trening (-men det er visst ikke helt legitimt det heller…ungene skal helst gå eller sykle selv..) Uansett; kan far og sønn kombinere fotball og trening er det gull for hverdags-logistikken. Kan mor og sønn (helt tilfeldig kombinasjon selvfølgelig..) kombinere hockeytrening med sosialt samvær og kjærlighet for sporten, er også det bra for logistikk og lykke i heimen, for å si det slik.

I takt med denne fantastiske utviklingen har også aktivitetsnivået (faktisk!) økt hos mange familier.  Mor skal trene zumba eller yoga eller…., far skal gå Birken, lillesøster skal ta belte i judo og storebror spiller hockey for alle pengene -hvis far ikke bruker de opp på masse flott utstyr han bare mååå ha for å gå Birken…? Disse eksemplene er selvfølgelig veldig stigmatisert. Poenget er:

Noen ganger må de faktisk bæres også....

De fleste vil trene noe. Gjerne effektivt, fordi fritiden vår er kostbar og spises opp. Hos oss går det utover turene...vi har ikke tid til søndagsturer.

Innlysende at dette er valg man tar selv, selvfølgelig….trives man på ski eller fotturer, ligger marka der ute, helt gratis! Men med lite (ihvertfall mindre) fritid og fortsatt ønske om å trene skal man ikke undervurdere en time basket-trening etter jobb. Man stikker på ”trening”…Og trening kombinert med barn og sport gjør at helgene fylles opp. Det forsvinner UFATTELIG mange dager inne i haller mens solen skinner utenfor. Nettopp fordi ungene trener. Litt småklaging for å få stadfestet felles trøst i felles skjebne vil alltid oppstå, men vi velger det, og barna koser seg. Treningsglede og fellesskap. Kan det bli bedre?

Noen syns det. Ytterpunktet syns dette med å se på barna sine trene eller spille kamper er bortkastet (eller sick! -som han sier selv…). Og  da må jeg erkjenne at Sjur Holsen og jeg ikke har mye til felles etter hans kommentar i BT ; ”Dumskapens kappløp”. Er ikke i tvil om at jeg sikkert ville sett litt anstrengt på sport og unger hvis mine også drev med 4 ulike sportsgrener, og det ikke var iberegnet SFO og blokkfløyte-kurs. Men her ligger ansvaret for hjemme-logistikken hos oss voksne! Vil man skape stress og mas, syns jeg jo oppskriften til Sjur Holsen kan være en god start...

Men for oss andre, som liker å følge opp ungene våre, kjøre de litt til-og-fra trening og faktisk se en kamp eller to i helgene, kommer tid til trening som noe bra! Så får søndagsturene komme de dagene man har mulighet til det :-)

Ut i solen folkens! Eller dra på trening! Målet helliger midlet spør du meg!

Lenge mellom skiturene for tiden...vi får ta det igjen...

Kjennetegn på en hockeymamma...

Hvor mye av dette syns vi stemmer?....

Bør jeg ta meg sammen? Ga jeg opp når jeg fikk barn?

Foto: Kjendis.no

Du verden det har blåst rundt Marte Krogh sine uttalelser siden i går. Hun uttalte at småbarnsmødre bare kunne ta seg sammen å trene mer (selv om de er slitne og har lite søvn så gir jo trening energi..). Sett i lys av at dama har personlig trener, au-pair,  vaskehjelp OG gift med en kar som har over snittet i cash, kan dette virke som en litt…eh…uheldig uttalelse..

Så man blir jo rasende! Klart det…Her jobber man 100% (det gjør neppe hun….kanskje hun gnikker litt på den fiolinen sin innimellom ..) og prøver å rekke trening, kamper, skole og klesvask, husvask, matpakker og middag (her har hun sikkert puttet inn treningstimer med sin personlige trener, hudpleie og SPA, venninne-lunsjer og gjesteopptredener på rød løpere med alle kjendis-vennene sine osv…det er tross alt au-pairen som henter og leverer ungen, hvis den i det hele tatt skal i barnehage,  hun lager sikkert også mat og vaskehjelpen vasker huset…sikkert hver dag…). En litt annen hverdag en min (og veeeldig mange andres) med andre ord. Men vi vet jo at ikke alle har det likt, så hvor er den store overraskelsen?…

Poenget hennes (tror jeg) ble borte i masse vas og ønske om å lage blest rundt intervjuet. Akkurat som Tinteguri skriver i bloggen sin. VG ville provosere og skape debatt – det fikk de til. Når det er sagt, sier jo ikke dama noe annet enn det andre helse- og fitness-guruer sier; de fleste burde trene mer! Og hvem har ikke tenkt tanken når vi gikk inn i det nye året at:  DETTE året skal jeg trene mer og bedre!! Kom igjen a? Ikke si at det bare er meg? Marte prøver jo bare å appellere  til småbarnsmødre, siden intervjuet er gjort av bladet ”Mamma”.  Som leses av nettopp… småbarnsforeldre.

Kjernen til bråket ligger vel mer i den evigvarende kulturforskjellen mellom finansfruer og arbeidskvinner. Den får vi nok ikke gjort så mye med. Men det vi kan gjøre noe med er jo vår egen hverdag, uansett om man jobber eller spiller fiolin…

Jeg personlig ville ikke ha byttet med Marthe for alt i verden…ikke er jeg glad i å spille fiolin (..) og ikke kan jeg det heller. Og en halvsur gubbe som ikke vil ha gulp på skulderen eller bytte en bleie på sitt eget barn? Nei takk…
Jeg ER glad når jeg følger ungene mine til skolen, og jeg blir lykkelig av å se på de trene og mestre det de har bestemt seg for. Som hockeyforeldre sitter man ganske mange timer i en ishall, og mange av de skulle sikkert vært brukt til andre ting (som f.eks husvask, klesvask og TRENING). Men jeg velger altså å prioritere annerledes. Ungene blir jo større og man kan velge å delta på færre treninger etter som årene går…

Men foreløpig har det vært verdifullt for meg, det har gjort meg lykkelig. Har jeg lagt på meg og blitt tjukkere etter at jeg fikk unger? Jepp…Og da snakker vi om fru HVAL. Hun som la på seg 65 kilo og vraltet rundt med tvillinger. Nå har jeg aldri vært den minste jenta i klassen, men det sier seg selv at jeg  ikke BARE spiste brokkoli under svangerskapet. Men hvilken lykkelig og fantastisk slutt det ble! To velskapte barn på 3500 gram og 3700 gram. Nyyydelige er de! Og jeg angrer ikke på en eneste sjokolade eller et kilogram!

Men jeg ble jo aldri helt kvitt de kiloene. Så da er vi tilbake til det opprinnelige spørsmålet; har jeg gitt opp selv om jeg fikk barn? Nope….
-men bør jeg ta meg samme?
Ja…når sant skal sies.
Uansett om det kommer fra Marte Krogh, Kari Jaquesson eller Puls-Yngvar. Det er det som stikker.... Jeg vet jo hva de mener, jeg vet jo at jeg må rydde tid til trening. Akkurat DET trenger kanskje ikke Marte. Og da er det veldig lett å bli bitte-litt irritert på at dama ser fantastisk ut i lange kjoler og sikkert aldri har spart for å få ferien hun ønsket seg. Men er jeg misunnelig? Fortsatt ikke.

Jeg er lykkelig med mine barn og min mann. Og ishockey :-)

Tipper hun aldri har vært på hockeykamp og jublet mens hun har drukket dårlig trakte-kaffe og dratt lua lenger ned. Det er sjarm og det er hverdagslykke :-). Så får jeg heller fortsette å trene litt innimellom og tenke at jeg skal trene MER når jeg får tid i neste uke, neste måned, neste år….:-P