For alle gutta på isen!

Det har vært rimelig hektisk den siste tiden, og det toppet seg veldig den siste uken når bomben smalt og det ble klart at Forbundet var lei av arrogansen til Lørenskog og ga klubben en bot og historiske minuspoeng. Dessverre ble ikke Elite nevnt med et ord, så hele klubben gikk med i dragsuget til avtroppede Libæk...

Tror mange med meg syns det er dumt, trist, unødvendig, uproft,  merkelig, tragisk og særdeles dårlig for klubbens omdømme. Media kjører jo alt under ett navn og en klubb. Elite har jo hatt et par andre uheldige episoder underveis og det gleder mange å legge disse sammen i en pott og dømme hele klubben nedenom og hjem. Alle. Hele klubben. Og det er kanskje det som frustrerer de som legger sjela, fritiden og energien i å drifte Bredde-klubben og lagene gjennom sesongen. Folk fra fjern og nær spør om hva vi driver med, hvorfor er vi i Lørenskog så arrogante? Kjøper vi alt? Klarte vi ikke å kjøpe lisenser? Spørsmålene har vært mange og rare…folk som aldri ellers er interessert i ishockey kommer plutselig å spør ”Er ikke du i Lørenskog?...” –også har du det gående….

Fordi jeg har vært ansatt i Elite skal jeg ikke kommentere saken ytterligere, men håper vel som alle andre at det nå blir satt av midler til en seriøs og sterk organisasjon, og at de klarer å ansette riktige folk, slik at Elite og GET-laget vårt kan bli så store som de har lyst til.
Som styremedlem i Bredde (til de av dere som enda ikke vet at klubben på et vis er ”to-delt”) blir man også møtt med rare spørsmål og medlemmer som blir sinna og frustrerte. Ikke fordi de syns at isfordelingen var så bra i fjor, ikke fordi U14 ble kretsmestere, eller at vi har yngre spillere som til stadighet blir plukket ut på kretslag og landslag. Neida, de er sinna fordi administrasjonen er dårlig, vi selger ikke drakter på auksjon og vi kan ikke svare på priser om sesongkort kommende sesong. Saker som ikke Bredde-styret skal drive med. Men vi er alle én klubb, og vi må ta alle signaler til oss, nettopp fordi vi trenger flere medlemmer, flere supportere, flere frivillige og ikke minst ønsker vi at sporten skal vokse, så vi sier ja takk til alle små & store som vil spille i klubben vår.  Eller hjelpe til, fordi de også elsker sporten. Vi har mange frivillige og foreldre i klubben som gjør en formidabel og fantastisk jobb og det skal vi være utrolig glade, takknemlige og stolte over! La ikke noe ødelegge det!

Også har vi 50 års-jubileum!

Det aller første laget i 1963/1964

Klubben fyller 50 år og det skal vi feire!
Det vil sikkert overraske alle de som sier at Lørenskog er historieløs, de som sier vi er et drittlag klemt i mellom noen kjøpesentre, de som sier vi kun er et kjøpelag (noen intelligente borte-supportere har jo gått så langt at de mener vi kjøper spillere ned i 12-års alderen fordi en stakkar hadde lyst å bytte klubb…) at klubben faktisk har eksistert i tykt & tynt i 50 år. De skrapte snø og is utallige (kalde) vinterkvelder på Rolvsrud-stadion og tok 5 kr i inngangspenger. Også spilte de selv om det begynte å snø…

Kamper på Rolvsrud stadion

Det er de og alle andre i klubbens historie vi skal feire med ulike arrangement og galla-bankett i november (mer info kommer). Der skal det spres heder, glede og entusiasme for alle i klubben som har spilt her, jobbet frivillig og stått på for alle store og små.

Lars-Erik Spets #40

GET-gutta sier selv at de ikke kommer til å forlate skuta, men står enda mer samlet. Det er vi alle veldig glade for. Smågutta fra U6, U7 og U8 vet nok ikke en gang hvem Stig Johnsen er…men de har stjerner i øynene når Lars Erik Spets løper forbi de i trappa. De blir lykkelige når Kenny Corupe kommer på hockeycamp å viser hvordan de skal skyte hardere. Eller når Jürgen Penker dukker opp på Goalie-camp. For disse opplevelsene er også klubben vår. La oss ikke glemme hvorfor vi driver med dette. Barna våre elsker sporten. Vi elsker sporten. Og vi støtter alle gutta våre på isen, uansett hvilket alderstrinn.

”Ingenting vil knekke oss” sier Lars Erik Spets. Så da får vel vi andre klare å stå litt i stormen også da... og fortsette å støtte gutta våre! Vi i bredde gjør ihvertfall så godt vi kan, alle foreldre står på, tidlig og sent, frivillige koster tribunene og sakte men sikkert vil sesongstart komme nærmere og nærmere....i år også.

Geir Torsvik,
en av klubbens keeper-legender

I mellomtiden oppfordrer jeg alle til å melde seg inn klubben, eller Skauen supporter-klubb. Det er som kjent fortsatt mye som kan gjøres for at vi kan bli enda bedre! Og  bør vi ikke finne frem Lørenskog-draktene våre og stille med de på alle kamper fremover? Nettopp for å vise alle gutta våre støtte? Og kanskje ære jubileumsåret? Det burde vi jo klare? Har du ikke drakt kan jeg opplyse om at Bredde kommer til å produsere jubileumsdrakter. Slik de var opprinnelig i 1963, så hvis du, gjengen, firmaet eller andre skulle ønske et eksemplar, vil du få muligheten!

Haters gonna hate - winners gonna...

* Hvis noen skulle være i tvil så er dette blogg-innlegget skrevet av meg personlig og kan nok ikke lastes noen i verken Bredde eller Elite…

Norske Hockeyprofiler: Patrick Thoresen

Patrick fikk muligens hockey inn med frokostmelken. Han ble ihvertfall hentet av pappa i barnehagen for å bli med til Jordal, sånn at Petter kunne trene. Her ble han gjerne lagt på vaktmester-rommet eller i boksen, men satt å tittet på etter hvert som han vokste til. Sine første sting fikk han i 5 års alderen når ei kølle kom susende inn boksen, og Patrick husker enda at han ble sydd av VIF-legen inne i garderoben.

Når familien flytter til Hamar er Patrick 7 år og OL-hallen blir et naturlig sted å gå, enten for å se på A-laget eller trene selv. Og alltid med puck og kølle, eller kølle og ball på vei til og fra trening. Om vinteren tok noen av de voksne gjerne å sprøytet is og vannet sletta, så de kunne spille der. Om sommeren gikk det i rulleskøyter og hjemme-lagde mål som foreldrene hadde laget. En fin ungdomstid syns Patrick.

Han spiller i Storhamar fra han er 7 til 17 år, og er 15 år når han blir tatt opp i A-stallen. I  1999 ble han klubbens yngste debutant og målskårer. Som 16 åring noterer han seg for 45 poeng på A-laget til Storhamar som blir seriemester det året. Han er  med å føre laget til sluttspill og semifinaler også, men får ikke delta etter semifinalene, fordi han kun er 17 år.  Dessuten kom U18-VM. Her blir han plukket ut til turneringens All-Star-Team. For å understreke bragden, gjentar historien seg under U-20 VM. 

Moncton Wildcats sesongen 2000/2001- Patrick i midten, helt til høyre.

Før sesongenstart sommeren 2000 tar han en tøff avgjørelse. Han er fast bestemt på å flytte hjemmefra, og ikke til et hockeygymnas i Sverige, så han drar til Canada og søker seg til laget Moncton Wildcats som spiller i en av verdens tøffeste juniorligaer: Quebec Major Junior Hockey League (QMJHL).  Det blir en knallsesong hvor han spiller 60 kamper, scorer 30 mål og har 43 assist. Ny rekord for rookies satt av Patrick! (La oss nevne en annen som ble draftet til laget samtidig med Patrick; Corey Crawford, første keeper hos Chicago Blackhawks.) Espen Knutsen var Patricks store forbilde på denne tiden, og han spiller med «Shampos» tidligere trøyenummer 41 i Moncton (mens Espen fortsetter sin NHL-karriere i Columbus Blue Jackets denne sesongen).

Superoptimistisk etter en slik sesong i Moncton, drar Patrick på Prospect Camp med flere NHL-stjerner, men skuffelsen er stor når han ikke blir draftet. Ordentlig deppa ble han, for han trodde at nå skulle det gå i boks. Men nei, han får derimot et tilbud av et annet QMJHL-lag: Baie-Comeaur Drakkar og her avsluttes et bra år med sluttspill og spill for All-Star team CHL i Kitchener, Ontario. 

#41 Patrick i Djurgården

Baie vil gjerne ha Patrick et år til, men fordi han skal bli pappa er planen å komme seg til Europa. De havner i Mörrum, Sverige og Allsvenskan, som på tampen av sesongen låner ut Patrick til Djurgården. Det blir 3 kamper og sesongen etter får han kontrakt med Djurgården og tar 2 sesonger i Stockholm.

På tampen av andre sesong, får Patrick tilbud om å spille for Salzburg som er midt i et sluttspill og trenger forsterkninger. Patrick tar utfordringen og hopper rett inn i semifinalene. Så fra å være deppa over at Djurgården ikke kom til sluttspillet det året, får han 4 knallbra uker i Østerrike med semifinaler og sluttspill-kamper. Et helt nytt lag og 20 nye spillere. Kjempegøy syns Patrick. Seiersrekkene ender med tap i den 7. Finalekampen mot Villach SV. 

Nesten ikke pakket om, så er det VM i Riga. For første gang på lenge skal Norge spille i A-VM. Patrick gjør en så bra innsats under VM at han blir kontaktet av Edmonton Oilers. En uke etter er det bare å forberede seg til prospect camp igjen. Denne gangen for Edmonton, og Patrick er fast bestemt på å komme så godt forberedt som overhodet mulig. Han har aldri vært så godt trent som denne sommeren, mener han selv. Så drar han over til campen. Det skjer jo ikke ofte at free agents kommer igjennom nåløyet, men Patrick gjør… 

*** more to come....:-)

Boken om Norske Hockey-profiler

Jeg har gått rundt med en bokbaby i magen de siste årene. Og jo mer man har tenkt og jo mer man har tygget, jo bedre og bedre har den blitt.  Idéen altså. Det er rett og slett på tide å skrive en bok om noen av profilene i denne sporten vi er så glad i! Mange spillere, mange hendelser, opp- og nedturer har skjedd siden NorgesIshockeyforbund ble stiftet sommeren 1934.

Forbundet har gitt ut to jubileumsbøker, som begge har vist seg å være vanskelig å få tak i, og enda vanskeligere å få kjøpt.  Boken ” Norges Ishockeyforbund 25 år” ble etter noen søk på nettet funnet hos en antikvar. Den er liten og tynn, uten bilder og tar for seg utviklingen de første 25 årene. Deretter kom ”Norsk ishockey gjennom 50 år”, skrevet av Dag Langholm. Denne boken har langt flere bilder, mer historikk, flere statistikker og en presentasjon av hockeynavn og profiler frem til da. Frem til 1984 med andre ord. Bare så synd at den ikke er tilgjengelig for allmennheten lenger. 

Derfor en stor takk til Kristoffer Holm og forbundet, for at jeg får låne en utgave! Den har gitt meg mange morsomme innblikk! Dessverre har det vært vanskelig å finne gamle, norske hockeybilder digitalt (noen burde kanskje ta seg bryet et dag?..). Kom over en blogg med gamle bilder fra Canada som dere evt. kan ta en titt på; "The passion of Former Days".

Tilbake til norsk hockeyhistorie; ikke visste jeg at perioden 1950-1953 ble betegnet som ”gullalder” i norsk hockey? Landslaget vårt tok bronse i EM, Paris, 1951, og Oslo hadde Vinter OL i 1952 (Ok, det visste jeg faktisk..). Jordal Amfi og blinkende ny kunstis, fikk betegnelsen ”praktarena” og de utenlandske klubbene sto i kø for å spille.  Ikke akkurat slik lenger?...

Også er det jo slik at mye, veldig mye, har skjedd i norsk hockey siden 1984. Forbundet ga ikke ut noen bok når de ble 75 år (som var i 2009), så da må vi vente til 2034 og et prakteksemplar av boken Norges Ishockeyforbund 100 år (vil jeg anta :-)). Rask hoderegning gir oss som er hockeypunsjer en ventetid på 22 år.  Det har ikke jeg tålmodighet til. Rett og slett. 

 Også finnes det såå mange bra, spennende, aktive, ikke-lenger aktive, spillere som fortjener litt mer omtale. Som jeg tror flere av oss er nysgjerrige på, og har lyst til å lese om.  Så derfor skal jeg skrive om de. (Sikkert mange som har tenkt tanken, men nå skal jeg gjøre mitt ihvertfall...) Intervjurundene har startet og listen er laaaaang. Her et bilde av Tommy Jakobsen når han spilte i Graz99. (Foto: Kleinezeitung.at)

Andre innlysende navn er Espen Shampoo Knutsen, Tore Vikingstad, Anders Myhrvold, Ole-Kristian Tollefsen, Jonas Holøs, Patrick Thoresen og Mats Zuccarello Aasen. Men også Jim Martinsen, Åge Ellingsen, Geir Hoff +++ Listen er lang og jeg legger sikkert ut listen her på bloggen etterhvert. I mellomtiden står alle fritt til å mene hvem som burde med, og der er sikkert mange, kjenner jeg engasjementet blandt hockeyfansen rett.

:-)