Ikke akkurat løpedronning

Var på Bislett i går og skulle løpe med noen av disse damene jeg skal til Roma med.

Dette er damer med en fantastisk innstilling og som virkelig ønsker å gjennomføre, selv om noen av oss i denne gruppen sliter litt med tanken og selvtilliten…om dette faktisk lar seg gjøre. Om vi kommer til å klare det. Noen av oss har til og med funnet ut at vi burde slutte å si til folk at vi løper….vi løper jo ikke. Vi jogger. Og går innimellom….kjipt men sant. Må innrømme at jeg har gått litt på begge halvmaraton-løpene jeg har deltatt på. Selv om det blir litt mindre hver gang. Men det går uansett ikke fort. Når du møter opp på Bislett skjønner du hva jeg mener. DER løper de. FORT.

Klubber og idrettslag har tiden frem til 19:00 og er du litt tidlig ute, så du blir sittende å se på mens du venter på de andre. Da kan du gå på en liten psykologisk smell. 

De løper. Og de løper fort. Og lenge….hele tiden faktisk. Og du innser at du henger såååå langt etter på løpeteknikk og kondis at du muligens må hjem nå. For det var et eller annet du skulle rekke…..du kommer bare ikke på hva det var. Og har du ikke litt vondt foran på leggen når du tenker etter?......viktig å hvile så du ikke blir skadet før løpet……

Så sitter man der da, og observerer at noen av gutta løper i bar overkropp faktisk. Seriøst? Er ikke det tacky -uansett??? Mens noen av de eldre herrene uten hår og på min egen alder ser ufordragelig spreke ut. Og selvtilliten synker med antall minutter man sitter der….Og jeg tenker at det er på tide å finne frem den pulsklokken da. Begynne å trene litt skikkelig. Muligens gjennomføre en 4x4 intervall og alt det de snakker om, de som har peiling, og løper fort…..

Også prøver jeg å tenke på hvor mange timer og tiden som er brukt på å komme hit. Å faktisk sitte på Bislett og skal løpe…eh, jogge mente jeg. Hadde noen sagt til meg for 2-3 år siden at jeg skulle løpe halvmaraton og løpe flere ganger i uka, så hadde jeg nok smilt lurt og sagt at det hadde vært gøy….haha…..Og nå er jeg her. Løper og jogger og trener som en gal. Og koser meg. Utrolig hva trening gjør med humøret.

Så når damene kommer og vi setter i gang,  er alt det kjipe glemt. Jeg bryr meg katta om de andre. Jeg blåser i hvordan jeg ser ut (ok, litt da…) og fokuserer på det jeg skal. Opp med hodet, strekk opp overkroppen, pust med mage osv osv… Blytungt…..bli helt pionrød i ansiktet og hiver etter pusten. Og tenker at dette går faktisk akkurat så bra eller dårlig som man vil ha det til selv…

65 dager igjen. Hjelpes……

A December to remember...

Nå er snart dette året over. 

Jeg tror ikke jeg overdriver hvis jeg sier det har vært innholdsrikt. 

På godt og vondt.

Kanskje i overkant - men det er lettere å se når jeg snur meg bakover.

Og det skal man jo aldri sies det. 

Men man må det innimellom, og da er det naturlig i desember.

Hva skjedde dette året og hva skjedde ikke.

Kunne jeg gjort noe annerledes - burde jeg det?

Hva skjedde med alt det fine jeg planla, eller drømmene jeg hadde for dette året?

Jeg, som mange andre, har saker og ting jeg ønsker å gjøre, lære, oppleve 

- eller steder jeg har lyst til å dra.

Ofte blir nyttårsaften, eller dagene rundt, brukt til å tenke på hva jeg ønsker å gjennomføre det kommende året. 

Mye av dette blir ofte skrevet ned, og satt i system (les: lister), 

gjerne i en gammel notisbok som lå nederst i sekken.

Men det er mest for at jeg ikke skal glemme fine ting og huske så mye som mulig. 

Midt i hverdagens kjas og mas som også er en del av livet, så blir disse punktene på et vis små lyspunkt. 

Ihvertfall for meg..

De fleste skjønner at det kan komme mye på en slik liste, og at ikke alt er gjennomførbart….men man plukker ut go`bitene og håper det beste.

Også sitter man der i desember, og har ting på listen man ikke fikk gjort. 

I år har jeg lagd egen julekalender for å få unna noe av det som ikke ble gjort. "A december to remember» rett og slett :-)

Det mest hasardiøse foreløpig var isbadingen - men du verden hvilken glede etterpå! :-) 

Også ble jeg utrolig glad for at Malin valgte å bli med -spontant og rett ut i kulda. 

Been there - done that - check!

Virkelig noe vi kommer til å huske....

Noe som krever mer pågangsmot, tålmodighet og lyst (..) er å sette seg ned med økonomien, og se om 2015 kan bli bedre - hvis ikke må man ta noen grep der også.

Jeg skulle gjort det forrige desember - og nå sitter jeg der da...

Jeg har null peiling på pensjonsavtaler for eksempel, men god erfaring i hvordan pengene flyr...

-et sted må man begynne. 

Litt brutal selverkjennelse og kjipe tall, er greit - nå finnes ingen unnskyldninger lenger. 

Samtidig kjenner jeg at dette året har gitt meg mye, og at jeg har stått i mye, og kommet ut av det på andre siden - litt annerledes enn i fjor. Litt andre erfaringer og litt annen innstilling til det meste her i livet.

Kjenner jeg har tatt tak i meg selv, og mange av mine sider dette året. 

New and improved - alder hemmer ingen.

Uansett er det 3 uker igjen av desember, og de skal fylles med fine ting, gode mennesker og fine folk. 

Litt champagne og vin, og mye trening…..

Hva som skjer i 2015 vet jo ingen enda, men foreløpig har jeg nok å gjøre i desember…;-) 

Thunderstorm

As thunder rumbled, wondered I: 

How come this grumble from the sky? 

And lightning flashed and tore asunder, 

This very sky that I stand under! 

Hot and humid was the day, 

In that sticky summer way; 

And hot air thought it would be wise, 

To take its stifling clouds and rise. 

And so the clouds of cumulus, 

Gave themselves and upward thrust. 

At break-neck speed, they did collide, 

With cold air on the other side. 

Hello! Said hot air to the cold, 

(Which made the clouds upset, I’m told.) 

For at their tops, in their defense, 

They carried anvils, quite immense. 

But hot air flashed cold air a smile, 

Which could be seen for many miles; 

And cold air cried in great delight, 

Which shook the sky with force and might. 

Clouds, unimpressed and unafraid, 

Began to rain on their parade. 

But people just below on earth, 

Alarmed at hot and cold’s great mirth, 

Dropped their chores and ran for cover 

To give privacy to these two lovers. 

For love, although we think it warm, 

Can be as violent as a storm.

Kathleen Martin

Ojojoj......fotball vs ishockey

La det være sagt med en gang; jeg ser nesten aldri på fotball. Veldig sjelden….. Og da kun hvis det er EM eller VM faktisk…..

Litt trist kanskje, siden jeg i min fordums barndom og ungdom var aktiv fotballspiller (-men ble aldri særlig god, la meg være den første til å innrømme det. …) 

Uansett, når man blir hockeyfrelst er fotball litt som lim i forhold…det er jo mål kanskje en gang i timen? Og da har jeg ikke en gang BEGYNT på den biten hvor jålete og overbetalte fotballspillere kaster seg rundt på gresset, holder seg på foten eller ruller rundt i fantastiske smerter….-seriøst? Hva skjer med menn i knesokker liksom?

Noen hockeyspillere drar muligens strikken for langt den andre veien. Brekker du foten, ribbein, kjeven eller hva verre er, bør du gå av isen. Tullete å rave rundt der i smertehelvete og medisinsk særdeles uforsvarlig (men jeg har ingen utdannelse innen medisin, så dette er ren gjetning fra min side…. )

Uansett, i går startet fotball VM igjen, og jeg heier i tradisjons tro på Nederland. Det har vært mitt favorittlag siden jeg var 14-15 tror jeg….Ruud Gullit, Marco van Basten og  den gjengen der. Nå skulle skjebnen drysse litt tryllestøv noen år senere, så jeg ble gift med en nederlender faktisk! (Skilsmissen 12 år etterpå trenger vi ikke snakke om her…). Så da er det godt å fortsatt heie på Nederland, sammen med kjente og kjære «der nede» og mange andre selvfølgelig! :-) Forrige VM gikk det ikke så bra, og sommer OL var en katastrofe….-men heier man på laget i medgang får man heie i motgang også. La meg kort nevne at under EM i 2000 ble jeg et øyeblikk bitte-litt revet med, og bannet på at min kommende sønn (høygravid på den tiden...) skulle hete Patrick, etter Patrick Kluivert MEN det var bare hvis han traff på straffen (Straffekonkurransen i semifinalen mot Italia). Kanskje ikke nødvendig å poengtere det nå, men navnet ble ikke Patrick….

Så i år skulle åpningskampen være mot Spania, og de fleste mente at Spania med sitt lag var store favoritter, men mange meritterte spillere, og mange verdensmestere fra forrige turnering…men slik ble det altså ikke. 5-1 er sjelden i VM-sammenheng og jeg tar av meg hatten for de nederlandske løvene (Hup Oranje!). Robben parkerte det spanske forsvaret og har muligens en tid på 60 meter vi andre bare kan drømme om. Van Persie kan fly og hele laget viste muskler. Noen gule kort og gutta rullet litt rundt på gresset, men å nikke ned noen (han falt muligens veldig lett, men spanjolen NIKKET jo til fyren?....-seriøst?) er litt utenfor spør du meg.

Kanskje var det angrep på keeper også (hvor skal man hoppe hvis man hopper opp, og de andre rundt deg gjør det samme?) og akkurat Casillas syns jeg forferdelig synd på. Snakk om å ha en dårlig dag på jobb. Han virket utilpass under hele kampen, og jeg tipper han ikke leser en eneste avis i morgen…stakkars gutt! Det blir så innmari synlig når disse keeperne blir spilt ut….og akkurat det er like synlig uansett sport!

Casillas fikk en tøff start på VM (Foto: VG.no)

Men fortsatt syns jeg de faller for lett og ruller seg litt mye rundt….i følge ekspertene var åpningskampen mellom Brasil og Kroatia en skandale i både filming og dømming. Kanskje like greit å ikke se morgendagens kamp mellom Italia og England da kanskje? Disse italienerne lissom…

Og om noen timer er det ny finale mellom LA King og NY Rangers. Ishockey på verdens beste nivå. DET kan vi heller glede oss til. Og vår egen Zuccarello. Det blir en knallkamp!!

Hockeyspillere klager på dommere de også; angrep på keeper, offside og hele pakken…men hvis noen ruller rundt på isen, så er det fordi de faller…ikke fordi det gjør vondt. Amen.

The birdsong might be pretty

Sorry, bare digget dette diktet :-)

I medgang og motgang

Dessverre røyk Pittsburgh Penguins ut av Stanley Cup natt til i går, etter å ha ledet 3-1 i kamper mot NY Rangers.....er det mulig. Snakk om å ha matchball og søle den bort...

Men misforstå meg rett, jeg unner Mats Zuccarello all fremgang og sportslige begivenheter og historiske milepæler for alt i verden! Og spiller han for NY Rangers blir det jo lett for de fleste å heie på dette laget. Mats fortjener kred, han har jobba hardt og han har aldri gitt opp - selv i den perioden noen andre kanskje begynte å tvile på hans dyktighet. 
Og ja, Henke i mål er noe for seg selv. Han er kuul, han har attitude og han er psykisk sterk. Det er et lag som er lett å heie på. Alle andre ganger enn når de spiller mot Pittsburgh Penguins.Sånn er det bare...
 

Pittsburgh Penguins er et lag som jeg har fulgt med siden 80-tallet. Når Mario Lemieux var gud og de faktisk vant Stanley Cup to år på rad (´91 & ´92). Nå er Lemieux eier , og den eneste i verden som har navnet sitt på pokalen som både spiller og eier. 

Men hva hjelper det. 

De vant sist i 2009 og alle har forventet mer av den spillerstallen de har i dag, og de burde ha vunnet eller i hvertfall kommet seg til finalen, både i fjor og i år….

Haters gonna hate, og jeg vet jo hva som blir sagt om både Fleury og Crosby. Malkin, Dupuis, Orpitz, Engelland og de andre gutta har nok også fått høre det.  Og vi kan alle tenke oss til hva «Supercoach» Dan Bylsma har fått høre. Han er i hvert fall ikke super lenger…..så vi får se da. Hvem som blir og hvor de havner neste år.

Jeg vil fortsatt heie på Pittsburgh, i medgang og motgang.....

-jeg kan ikke slutte med det fordi Zucca er en kjernekar og en fantastisk reperesentant for både ishockey og Norge!

Men nå som Pens er ute av cupen, heier jeg ihvertfall ikke på Boston Bruins når pucken droppes 17.mai :-)

Det året det var så bratt....

Ting går liksom ikke helt som planlagt...
Folk har spurt om boken og jeg har vel kviet meg litt for å fortelle sannheten.....den har blitt refusert.
To ganger. Feil forlag har jeg fått høre, feil tid...osv...
Hadde jeg skrevet den ferdig kunne jeg ha trykt den selv også - sikkert....
Men kanskje jeg ikke skriver så bra som jeg tror?
Kanskje mange ikke er interessert nok?
Kjipt assa....-men jeg har ikke gitt opp. Har bare lagt det prosjektet på is.

For midt opp i alt skjer det jo andre ting også, skal ikke plage folk med alle de dagligdagse tingene - vi har alle nok å fylle dagene med...
Men legg til et jubileum for klubben, ny stor kost på jobben og et samlivsbrudd sånn på tampen av året, så forsvinner både tid og energi...
Rett og slett....

MEN
Et av tipsene jeg har plukket opp fra Robin Sharma er å stå opp tidligere! :-)
Mye man får gjort før kl. 06:00 visstnok...
Herregud! Desember kommer til å bli awasome! -just saying...;-)

Uansett;  jeg lover å bruke den kommende tiden bra.... og jeg lover at jeg skal ta tak igjen og prøve de andre forlagene jeg har blitt tipset om.

I mellomtiden surrer jeg litt rundt alene i slottet, ok?