På bærtur med trening?

Leste for noen dager siden blogg-innlegget til Ingrid Kristiansen (se innlegget her), om at hun aldri sendte ungene på trening. De var alltid på turer. At ingen av de deltok på organisert idrett før de var 13 eller 14….Men at de alltid gikk på ski og var ute på tur. Og hvor fantastisk fint og flott dette var. Det var sikkert det.

Man har da fått til en tur innimellom....

Men fordi jeg ikke kjenner meg helt igjen blir jeg litt urolig. Jeg har alltid drevet med sport: håndball, fotball og basket (med noen litt mindre heldige besøk på turn, ski og skøyter...). Vi gikk på ski og tok en søndagstur innimellom. Var de søndagsturene så himla bra? Eller vil hun at folk skal slutte å trene og bare være ute?

Tipper at hun, som mange andre kloke treningsentusiaster, kun vil dele sine erfaringer sånn at vi (og ungene våre) blir mer fysisk aktive. Det er jo en jobb å gjøre der, ser den. Og jeg, som flere andre sikkert, kan alltid bli flinkere! Vanskelig å sloss mot fakta om at vi nordmenn begynner å bli fetere og mindre aktive. Så der skal jeg ikke kverulere med Fru Kristiansen.

MEN, jeg må jo samtidig påpeke at noen generasjoner før Ingrid, så gikk de aldri på tur! De jobbet hele dagen. Utviklingen raser videre, så nå har folk fått fritid - hurra!

Men fritiden fylles opp fort. Ikke bare hos oss voksne, men hos ungene også.  Noen tar valg om hvilke barn som liker hva og hvilke foreldre som kan samkjøre egne interesser med barna. Eller rett og slett bare kjører de på trening (-men det er visst ikke helt legitimt det heller…ungene skal helst gå eller sykle selv..) Uansett; kan far og sønn kombinere fotball og trening er det gull for hverdags-logistikken. Kan mor og sønn (helt tilfeldig kombinasjon selvfølgelig..) kombinere hockeytrening med sosialt samvær og kjærlighet for sporten, er også det bra for logistikk og lykke i heimen, for å si det slik.

I takt med denne fantastiske utviklingen har også aktivitetsnivået (faktisk!) økt hos mange familier.  Mor skal trene zumba eller yoga eller…., far skal gå Birken, lillesøster skal ta belte i judo og storebror spiller hockey for alle pengene -hvis far ikke bruker de opp på masse flott utstyr han bare mååå ha for å gå Birken…? Disse eksemplene er selvfølgelig veldig stigmatisert. Poenget er:

Noen ganger må de faktisk bæres også....

De fleste vil trene noe. Gjerne effektivt, fordi fritiden vår er kostbar og spises opp. Hos oss går det utover turene...vi har ikke tid til søndagsturer.

Innlysende at dette er valg man tar selv, selvfølgelig….trives man på ski eller fotturer, ligger marka der ute, helt gratis! Men med lite (ihvertfall mindre) fritid og fortsatt ønske om å trene skal man ikke undervurdere en time basket-trening etter jobb. Man stikker på ”trening”…Og trening kombinert med barn og sport gjør at helgene fylles opp. Det forsvinner UFATTELIG mange dager inne i haller mens solen skinner utenfor. Nettopp fordi ungene trener. Litt småklaging for å få stadfestet felles trøst i felles skjebne vil alltid oppstå, men vi velger det, og barna koser seg. Treningsglede og fellesskap. Kan det bli bedre?

Noen syns det. Ytterpunktet syns dette med å se på barna sine trene eller spille kamper er bortkastet (eller sick! -som han sier selv…). Og  da må jeg erkjenne at Sjur Holsen og jeg ikke har mye til felles etter hans kommentar i BT ; ”Dumskapens kappløp”. Er ikke i tvil om at jeg sikkert ville sett litt anstrengt på sport og unger hvis mine også drev med 4 ulike sportsgrener, og det ikke var iberegnet SFO og blokkfløyte-kurs. Men her ligger ansvaret for hjemme-logistikken hos oss voksne! Vil man skape stress og mas, syns jeg jo oppskriften til Sjur Holsen kan være en god start...

Men for oss andre, som liker å følge opp ungene våre, kjøre de litt til-og-fra trening og faktisk se en kamp eller to i helgene, kommer tid til trening som noe bra! Så får søndagsturene komme de dagene man har mulighet til det :-)

Ut i solen folkens! Eller dra på trening! Målet helliger midlet spør du meg!

Lenge mellom skiturene for tiden...vi får ta det igjen...

Kjennetegn på en hockeymamma...

Hvor mye av dette syns vi stemmer?....

Bør jeg ta meg sammen? Ga jeg opp når jeg fikk barn?

Foto: Kjendis.no

Du verden det har blåst rundt Marte Krogh sine uttalelser siden i går. Hun uttalte at småbarnsmødre bare kunne ta seg sammen å trene mer (selv om de er slitne og har lite søvn så gir jo trening energi..). Sett i lys av at dama har personlig trener, au-pair,  vaskehjelp OG gift med en kar som har over snittet i cash, kan dette virke som en litt…eh…uheldig uttalelse..

Så man blir jo rasende! Klart det…Her jobber man 100% (det gjør neppe hun….kanskje hun gnikker litt på den fiolinen sin innimellom ..) og prøver å rekke trening, kamper, skole og klesvask, husvask, matpakker og middag (her har hun sikkert puttet inn treningstimer med sin personlige trener, hudpleie og SPA, venninne-lunsjer og gjesteopptredener på rød løpere med alle kjendis-vennene sine osv…det er tross alt au-pairen som henter og leverer ungen, hvis den i det hele tatt skal i barnehage,  hun lager sikkert også mat og vaskehjelpen vasker huset…sikkert hver dag…). En litt annen hverdag en min (og veeeldig mange andres) med andre ord. Men vi vet jo at ikke alle har det likt, så hvor er den store overraskelsen?…

Poenget hennes (tror jeg) ble borte i masse vas og ønske om å lage blest rundt intervjuet. Akkurat som Tinteguri skriver i bloggen sin. VG ville provosere og skape debatt – det fikk de til. Når det er sagt, sier jo ikke dama noe annet enn det andre helse- og fitness-guruer sier; de fleste burde trene mer! Og hvem har ikke tenkt tanken når vi gikk inn i det nye året at:  DETTE året skal jeg trene mer og bedre!! Kom igjen a? Ikke si at det bare er meg? Marte prøver jo bare å appellere  til småbarnsmødre, siden intervjuet er gjort av bladet ”Mamma”.  Som leses av nettopp… småbarnsforeldre.

Kjernen til bråket ligger vel mer i den evigvarende kulturforskjellen mellom finansfruer og arbeidskvinner. Den får vi nok ikke gjort så mye med. Men det vi kan gjøre noe med er jo vår egen hverdag, uansett om man jobber eller spiller fiolin…

Jeg personlig ville ikke ha byttet med Marthe for alt i verden…ikke er jeg glad i å spille fiolin (..) og ikke kan jeg det heller. Og en halvsur gubbe som ikke vil ha gulp på skulderen eller bytte en bleie på sitt eget barn? Nei takk…
Jeg ER glad når jeg følger ungene mine til skolen, og jeg blir lykkelig av å se på de trene og mestre det de har bestemt seg for. Som hockeyforeldre sitter man ganske mange timer i en ishall, og mange av de skulle sikkert vært brukt til andre ting (som f.eks husvask, klesvask og TRENING). Men jeg velger altså å prioritere annerledes. Ungene blir jo større og man kan velge å delta på færre treninger etter som årene går…

Men foreløpig har det vært verdifullt for meg, det har gjort meg lykkelig. Har jeg lagt på meg og blitt tjukkere etter at jeg fikk unger? Jepp…Og da snakker vi om fru HVAL. Hun som la på seg 65 kilo og vraltet rundt med tvillinger. Nå har jeg aldri vært den minste jenta i klassen, men det sier seg selv at jeg  ikke BARE spiste brokkoli under svangerskapet. Men hvilken lykkelig og fantastisk slutt det ble! To velskapte barn på 3500 gram og 3700 gram. Nyyydelige er de! Og jeg angrer ikke på en eneste sjokolade eller et kilogram!

Men jeg ble jo aldri helt kvitt de kiloene. Så da er vi tilbake til det opprinnelige spørsmålet; har jeg gitt opp selv om jeg fikk barn? Nope….
-men bør jeg ta meg samme?
Ja…når sant skal sies.
Uansett om det kommer fra Marte Krogh, Kari Jaquesson eller Puls-Yngvar. Det er det som stikker.... Jeg vet jo hva de mener, jeg vet jo at jeg må rydde tid til trening. Akkurat DET trenger kanskje ikke Marte. Og da er det veldig lett å bli bitte-litt irritert på at dama ser fantastisk ut i lange kjoler og sikkert aldri har spart for å få ferien hun ønsket seg. Men er jeg misunnelig? Fortsatt ikke.

Jeg er lykkelig med mine barn og min mann. Og ishockey :-)

Tipper hun aldri har vært på hockeykamp og jublet mens hun har drukket dårlig trakte-kaffe og dratt lua lenger ned. Det er sjarm og det er hverdagslykke :-). Så får jeg heller fortsette å trene litt innimellom og tenke at jeg skal trene MER når jeg får tid i neste uke, neste måned, neste år….:-P

Oh´Hockey Jul med din glede..

 

Julegave-stresset er for alvor i gang, og mange av oss som kjøper én (eller to..) gaver på nettet. Etter et massivt press om tips til julegaver ( :-))kommer det noen godbiter her:

Til far:

Brødrister med NHL-svimerke….ganske kuul gave for kun 113 kr? 

Hockey Tul er en dings som er kjekk å ha…fixer bl.a hjelm & skøyter ++  kr 140

Eller hva med denne lampen til kontoret? 1630 kr

Et skilt som passer en hockey-pappa?  124 kr 

Et tørkestativ som kanskje minsker lukten bitte-litt? Kr 248

Til mor:

For alle oss som drikker mye kaffe, elsker Starbuck og hockey…langermet t-shirt som viser nettopp det…kr 113

Hockeyalbum….med plass til alle utklippene…kr 113

Toalett-mappe…kr 337

Hvis noen skulle være i tvil …kr 170

Hva med et Hockey-Cupcake topping kit? Kun 56 kr….

Ikke en gang juletreet slipper unna…En puck som juleornament selvfølgelig…kr 79

-eller en hockeyspiller, kan også henge på treet…kr 85

Til søsteren:

For Hockey-Søs et par perfekte votter!  kun 113 kr…

NY Rangers bikini….en vinner på sommeren kr 226

Øredobber i sølv… kr  393

Varm og god lue med ulike NHL –motiv på Torshov sport til 280 kr

Kuult smykke til en kuul søster? Kr  56

Superkuul genser til 225 kr

Også selveste junior:

Monopol – med NHL lag….hvis man først skal spille brettspill! 226 kr

Stiga Hockeyspill…selvfølgelig med NHL-lag ...510 kr 

Egen bag til køllene og vips så ser junior mer proff ut…kr 160 på Torshov Sport

Lunsjboks med hockeymotiv og mye plass til nøtter, frukt og sjokomelk…73 kr

USB-stick med valgfri NHL-drakt 249 kr

iPhone deksel til kr 101

Det var mine julegavetips! :-) Har DU noen som vi andre burde vite om? 

Norske Hockeyprofiler: Patrick Thoresen

Patrick fikk muligens hockey inn med frokostmelken. Han ble ihvertfall hentet av pappa i barnehagen for å bli med til Jordal, sånn at Petter kunne trene. Her ble han gjerne lagt på vaktmester-rommet eller i boksen, men satt å tittet på etter hvert som han vokste til. Sine første sting fikk han i 5 års alderen når ei kølle kom susende inn boksen, og Patrick husker enda at han ble sydd av VIF-legen inne i garderoben.

Når familien flytter til Hamar er Patrick 7 år og OL-hallen blir et naturlig sted å gå, enten for å se på A-laget eller trene selv. Og alltid med puck og kølle, eller kølle og ball på vei til og fra trening. Om vinteren tok noen av de voksne gjerne å sprøytet is og vannet sletta, så de kunne spille der. Om sommeren gikk det i rulleskøyter og hjemme-lagde mål som foreldrene hadde laget. En fin ungdomstid syns Patrick.

Han spiller i Storhamar fra han er 7 til 17 år, og er 15 år når han blir tatt opp i A-stallen. I  1999 ble han klubbens yngste debutant og målskårer. Som 16 åring noterer han seg for 45 poeng på A-laget til Storhamar som blir seriemester det året. Han er  med å føre laget til sluttspill og semifinaler også, men får ikke delta etter semifinalene, fordi han kun er 17 år.  Dessuten kom U18-VM. Her blir han plukket ut til turneringens All-Star-Team. For å understreke bragden, gjentar historien seg under U-20 VM. 

Moncton Wildcats sesongen 2000/2001- Patrick i midten, helt til høyre.

Før sesongenstart sommeren 2000 tar han en tøff avgjørelse. Han er fast bestemt på å flytte hjemmefra, og ikke til et hockeygymnas i Sverige, så han drar til Canada og søker seg til laget Moncton Wildcats som spiller i en av verdens tøffeste juniorligaer: Quebec Major Junior Hockey League (QMJHL).  Det blir en knallsesong hvor han spiller 60 kamper, scorer 30 mål og har 43 assist. Ny rekord for rookies satt av Patrick! (La oss nevne en annen som ble draftet til laget samtidig med Patrick; Corey Crawford, første keeper hos Chicago Blackhawks.) Espen Knutsen var Patricks store forbilde på denne tiden, og han spiller med «Shampos» tidligere trøyenummer 41 i Moncton (mens Espen fortsetter sin NHL-karriere i Columbus Blue Jackets denne sesongen).

Superoptimistisk etter en slik sesong i Moncton, drar Patrick på Prospect Camp med flere NHL-stjerner, men skuffelsen er stor når han ikke blir draftet. Ordentlig deppa ble han, for han trodde at nå skulle det gå i boks. Men nei, han får derimot et tilbud av et annet QMJHL-lag: Baie-Comeaur Drakkar og her avsluttes et bra år med sluttspill og spill for All-Star team CHL i Kitchener, Ontario. 

#41 Patrick i Djurgården

Baie vil gjerne ha Patrick et år til, men fordi han skal bli pappa er planen å komme seg til Europa. De havner i Mörrum, Sverige og Allsvenskan, som på tampen av sesongen låner ut Patrick til Djurgården. Det blir 3 kamper og sesongen etter får han kontrakt med Djurgården og tar 2 sesonger i Stockholm.

På tampen av andre sesong, får Patrick tilbud om å spille for Salzburg som er midt i et sluttspill og trenger forsterkninger. Patrick tar utfordringen og hopper rett inn i semifinalene. Så fra å være deppa over at Djurgården ikke kom til sluttspillet det året, får han 4 knallbra uker i Østerrike med semifinaler og sluttspill-kamper. Et helt nytt lag og 20 nye spillere. Kjempegøy syns Patrick. Seiersrekkene ender med tap i den 7. Finalekampen mot Villach SV. 

Nesten ikke pakket om, så er det VM i Riga. For første gang på lenge skal Norge spille i A-VM. Patrick gjør en så bra innsats under VM at han blir kontaktet av Edmonton Oilers. En uke etter er det bare å forberede seg til prospect camp igjen. Denne gangen for Edmonton, og Patrick er fast bestemt på å komme så godt forberedt som overhodet mulig. Han har aldri vært så godt trent som denne sommeren, mener han selv. Så drar han over til campen. Det skjer jo ikke ofte at free agents kommer igjennom nåløyet, men Patrick gjør… 

*** more to come....:-)

No. 1 Champ...oh yeah!

-->

Jeg hadde tenkt lenge på hvordan jeg skulle komme på banen igjen og få schwung på bloggen. Jeg henger jo sykt etter og alle de gode ideene med alle de fantastiske intervjuene har ikke spasert ut fra hjernen min på egen hånd…dessverre….

Så fort så fort....

MEN jeg skipper alle unnskyldningene og alle (bort)forklaringer på hvorfor jeg henger etter og bare hopper i det....Inspirasjonen kom like kjapt som et skudd fra Zdeno Chara og skjedde på et usedvanlig lite spennende sted = vaskekjelleren….

Jeg vil med dette blogg-innlegget utdype min største beundring, takknemlighet og forståelse for alle sports-mammaer der ute. Aller nærmest min egen mamma selvfølgelig :-) som nå, etter utallige år og egne erfaringer, skal få den kudos hun fortjener. Årsak? Mengden skittentøy sportslige barn legger igjen etter lykkelige stunder med trening….

De aller fleste av oss ønsker ikke å sende ungen våre avgårde på trening med surt og allerede brukt treningstøy. Ishockey er heller intet unntak. Alt av tøy som brukes under utstyret lukter surt og må vaskes HVER gang. De som ikke opplever den herlige hockey-odøren med en viss frekvens rynker jo på nesa bare de kommer i en ishall. Tenk hva det lukter i bagen da! Jeg vet om en viss dame fra Manglerud Star som prøvde duftlys i utstyrsboden til podens hockeylag, uten videre hell (-men kred skal hun ha for bare å komme på ideen :-)). 

Det føles sånn...

Uansett; vi vasker og vasker og vasker….og kommer aldri til bunns i skittentøyskurven. Trikset er å vaske hver dag selvfølgelig, så det SER pent ut i hvert fall. Men er du presset på tid og har en uke full av kveldsaktiviteter så ryker du på en smell..og da begynner ungene å spørre etter ditt og datt og om ting de bare MÅ ha (og som ligger nederst, og ned dit har du ikke kommet på lenge…).  Mamma fikset det, og det var sjelden jeg manglet noe på treninger og kamper. Selv er jeg ikke så plettfri, dessverre…

Nytt utstyr lukter...nytt! :-) Og rent.....

Hvis ungene trener 7-9 ganger i uken (MINST +/- kamper) sier det seg selv at det blir en viss mengde vask av trøyer boxer, sokker+++…. Inkludert håndklær vil jeg muligens estimere med 6 vask i uken?…6 vask per uke i 52 uker (det trenes jo uansett om det er ferie og jeg har IKKE tatt med cuper, samlinger og camper) vil det bli 312 vaskemaskiner i året…På vaskepulveret står det 80 g per vask, så hvis man er så flink (og ikke tar det på feeling som jeg…) bruker man MINST 24 960 gram vaskepulver. Det er 25 kg i året det. Og kun i treningstøy. Så kjære Kiwi; her har dere en ny idé til rabattprodukt. Spander hver 3 kg vaskepulver…eller noe sånt. 

Ville blitt i godt humør hvis Kiwi vasket treningstøyet istedet..

Hvis vi samtidig skulle finne på å regne på antall timer brukt til å sortere, vaske, tørke, legge sammen og tiden det tar å finne sokkene som hører sammen (HATER det..), hver uke (og gjerne hver dag) er det egentlig utrolig at vi mammaer jobber 100 % i tillegg…hvordan rekker vi det liksom? Matpakker skal jo lages, annet tøy skal vaskes, middag skal på bordet, vi skal kjøre ungene hit og dit…og ja, kort sagt,

KUDOS til alle sportsmammaer! Og alle de lykkelige barna vi supportere med rent treningstøy!!
We are the NO. 1 CHAMP IN WASHING! 

PS. Sjekk denne videoen på YouTube om bakterier i hockeyutstyret…;-)

Hvem snakket om vintersport?

Da er sommeren her gitt, og man skulle tro det var ferietid i en vintersport som ishockey, men nei da….Etter at isen forsvant i våres ble det mye off-ice trening inkludert styrke og spenst. 3 ganger uka. Deretter avsluttet hele laget sesongen (inkludert alle foreldre og søsken) i Skien Fritidspark med noen riktige sjarmør-etapper på is før sommerferien skulle ta oss alle. Ikke noe som slår det å sitte inne i en ishall mens solen skinner ute..;-)
Mange av guttene skal på ulike ishockey-camper i ferien også, og det betyr jo at vi som foreldre må justere ferien vår litt…Men tilbake til dette med trening. For noen år siden ønsket NIHF i samarbeid med klubbene å heve kvaliteten rundt fysisk trening og øke bevisstheten rundt hvilke fysiske standarder og krav man møter på internasjonalt nivå. Noen høringsrunder og møter senere ble man enige om at klubber med lag i aldersklassene U14 – U20 forplikter seg til å teste sine spillere etter NIHFs utviklingstrapp hver sesong. Øvelsene er blant andre 3000 meter, knebøy og kassehopp. Se alle øvelser og tider her. Du kan også lese mer om utviklingstrappen og basisøvelser for ishockey på Olympiatoppens nettsider.

Men, det sier seg selv at et lag på U12 ikke kjører de samme kravene eller alle øvelsene, men de løper 3000 meter, og de trener spenst, styrke osv. Så da er det jo bare naturlig å trene litt selv om man er på ferie. Man ønsker jo ikke å møte opp utrent etter sommeren…..Og man slipper ikke poden ut for å løpe alene når man er i ukjente strøk under solen. Og er man i slike strøk er det også naturlig at man tar løpeturen litt tidlig på dagen (Kveldene er jo umulig å planlegge..) Så da står man opp tidlig og løper. Det vil si for mitt vedkommende at man lar idrettsutøveren få løpe mest. 
Kanskje til og med lar han få ta noen skikkelige drag i oppoverbakker, gjerne flere repetisjoner, så jeg rekker å få tilbake noe av pusten selv. Også teller jeg antall situps fordi jeg alltid blir ferdig med mine først….genialt!? Han er jo rett og slett mye bedre trent enn mammaen sin.

Hver sommer har jeg lovt meg selv at neste sommer skal jeg løpe fra, men neida…tror ikke det skjer i sommer heller, men hele familien har med løpesko og treningsvilje. I år er det litt spesielt, for laget har hevet listen. Det har vært et lag som har gått fra å tape ”alle” kampene, til å vinne noen, og deretter vinne enda flere. Og i år, da skal vi faktisk vinne serien (det heter jo ikke det på barneidrettsnivå, men vi kaller det jo for serie uansett..). Dette var en målsetting treneren satte for 3 år siden, og som vi foreldre smilte bredt av (etter en tung sesong virket det jo veldig hårete og harmløst med et slikt mål..) men nå er vi der. Gutta har blitt ekstremt mye bedre, og hele laget har hevet seg enormt. Så gjenstår det å se da, om de klarer målet? I mellomtiden skal det i hvert fall trenes mens man er på ferie, og før man aner ordet av det har august kommet, og isen er på plass. Også starter sesongen. 

Hvem snakket om vintersport?

I mellomtiden bestiller vi noen riktige fine, solfylte uker med sol og sommer!
God sommer!